Foto: Sibel Thorsen Kocabas
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
I USA er fenomenet “All White Panel” blitt gjenstand for opphetet diskusjon, hashtagger og bevisstgjøring. I et av Vestens mest mangfoldige land sees det som en uting at etniske minoriteter er underrepresentert, eller i verste fall ikke-representert i debatter, ikke minst de debattene som handler om dem selv.
Så hvordan er ståa i Norge? Utrop har gått gjennom arrangementene til Litteraturhuset, og tenketankene Civita og Agenda, fra tidsrommet 1. januar 2015 til 1. april 2016.
Utrop har valgt ut arrangementer under temaområdene flyktning- og innvandrings- og integreringspolitikk, bistand/utvikling, likestilling, terror/radikalisering, ytringsfrihet og diasporaproblemstillinger.
10 av 53 kartlagte arrangementer hadde helhvite paneler.
Én av tre
Av 53 kartlagte arrangementer hadde 80 prosent en overvekt av etnisk norske panelister. Ti av de 53 arrangementene hadde innledergrupper, kommentatorer eller paneler som var helhvite, resten hadde minst én debattant med flerkulturell bakgrunn. I snitt har én av fire til én av tre panelister minoritetsbakgrunn (mellom 25 og 33 prosent). Kartleggingen omfatter 45 arrangementer fra Litteraturhuset i Oslo tre hos den konservative tenketanken Civita og fem hos sosialdemokratiske Agenda.
Minoritetsbakgrunn har vi definert som personer født i Norge med utenlandsk familiebakgrunn, eller personer født utenfor Norge som har innvandret til landet.
Sterk hjemlig diskusjon
Her hjemme kom diskusjonen for alvor i gang etter et frokostseminar hos Civita våren 2015, hvor temaet var bistand, og ingen paneldeltakere fra “det globale sør” var invitert.
Rådgiver i Norad, Gry Tina Tinde, som startet kampanjen #allwhitepanel i norsk versjon, påpekte den gang overfor fagbladet Bistandsaktuelt at vi har fått en trend med at de fleste panelene i norske debatter er hvite. Hun oppfordret også “alle sivile og offentlige samfunnsaktører til å lansere en holdningskampanje og skape noen retningslinjer som sier at det i debatter alltid skal være minst en representant fra et lav – eller mellominntektsland”
Saken ble inngående diskutert på sosiale medier, men den gang forsvarte Civita-leder Kristin Clemet overfor Bistandsaktuelt sammensetningen av panelet.
– Vi inviterer de beste vi kan få tak i med de midlene vi har til rådighet, og vi har veldig gode tilbakemeldinger på våre møter. Selvsagt greier vi ikke å få perfekte paneler, men vi bestreber oss på å få best mulig innledere.
Inkluderende nok?
Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, mener det er positivt at man inkluderer menneskene man snakker om.
– Samtidig er det spesielt naturlig å invitere med minoritetsstemmer når man diskuterer integrering, flyktninger osv. Det blir særlig oppsiktsvekkende hvis man ikke hadde gjort det, legger han til.
For ham ligger det store spørsmålet i debatter som handler om helt andre temaer, temaer som ikke er direkte relatert til innvandring og integrering.
– En debatt om pensjonsrettigheter vil jo også gjelde folk med minoritetsbakgrunn – men inviteres de med som meningsbærere like regelmessig der?
– Ikke med i diskusjonen
Videre viser Berglund Steen til noen tilfeller hvor det er spesielt påfallende at minoritetsstemmer ikke er med.
– Et godt eksempel er regjeringens utvalg om langsiktige konsekvenser av høy innvandring, hvor det kun er én person med minoritetsbakgrunn, og ingen fra Afrika eller Asia. Dette er et utvalg som skal gjøre analyser og foreslå politikk, men hvor er menneskene som berøres av politikken?
Hvorfor er en slik underrepresentasjon problematisk?
– Problemet når folk med minoritetsbakgrunn ikke er med, er at man går glipp av sentrale perspektiver – man kan gå glipp av hele livsverdener, og opplevelsene og erfaringene som følger med. En slik utelatelse medfører mindre faktisk kompetanse, mindre faktisk kunnskap, og dermed dårligere debatter og dårligere politikk, poengterer han.
– God representasjon
Nils August Andresen, redaktør i det konservative tidsskriftet Minerva, mener én av tre til én av fire paneldeltakere med minoritetsbakgrunn slett ikke er dårlig.
– Cirka 16 prosent av befolkningen har minoritetsbakgrunn. Hvis én av tre panelister har minoritetsbakgrunn, er dette en betydelig overrepresentasjon. Det hører med at andelen minoriteter er betydelig lavere i eldre årskull, og enda mye lavere hvis vi ser på dem med relevant bakgrunn fra humaniora og samfunnsvitenskapene.
Han viser til at i Minervas paneler siden 2015 har to av 19 (Kamil Azhar og Le Nguyen), eller rundt elleve prosent, hatt minoritetsbakgrunn.
– For en publikasjon som Minerva, som orienterer seg mot det konservative, er det en ytterligere utfordring at få med minoritetsbakgrunn definerer seg som konservative.
– Behov for minoriteter
Han mener likevel det er viktig å forsøke å bidra til å løfte frem minoritetsstemmer.
– I mindre grad tenker jeg det handler om matematisk rettferdighet, og mer at det er behov for større grad av forståelse på tvers av ulike kulturbakgrunner, gitt klimaet i dagens samfunnsdebatt. Det gjelder i debatter om temaer som berører dette; samtidig som det er et stort behov for å få frem minoriteter i helt andre typer politiske debatter. En utfordring her er at innvandrere i mindre grad enn majoriteten har bakgrunn fra de typiske “paneldiskusjonsfagene” fra HF og SV.
Hva er Minervas syn på panelsammensetninger?
– Vi har et moderat ståsted når det gjelder matematisk rettferdig grupperepresentasjon, enten spørsmålet er antall høyrevridde journalister i NRK eller antall kvinner eller minoriteter i paneler. Det er absolutt et mål for den offentlige samtale å inkludere ulike perspektiver, men det er ikke det eneste kriteriet, og det er så mange ulike perspektiver (kjønn, etnisitet, religion, politsk syn, utdanningsbakgrunn etc.), at enkle målestokker sjelden gir helt gode svar. Slik representasjon er også viktigere for de mest allmenne av mediene, som NRK, enn for nisjeaktører. NRK bør speile samfunnet; Minervas mål er å skape debatter som er relevante for konservative, og å speile det konservative landskapet i Norge.
Fakta:
Utrop kartla 53 debatter om integrering, innvandring og relaterte temaer. Av i alt 53 paneler var 10 “helhvite”. Sett under ett hadde rundt 30 prosent av paneldeltakerne minoritetsbakgrunn.
