Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Jon Rogstad, Fafo-forsker, har blant uttalt seg “kritisk til å regne ut lønnsomhet”. Han sammenligner også forskjellene mellom rapporter som ligner mer den som NyAnalyse og Utrop laget sammen, og den fra Brochmannutvalgets innstilling.
– Hvis vi ser på Brochmann- og Kalheim-utvalgenes rapporter, som begge kom med noen få måneders mellomrom, så ser man jo en tendens til at førstnevnte fokuserer i langt mye større omfang på utfordringer, problemer og potensielle negative konsekvenser.
Hvorfor finner vi disse klare forskjellene?
– Jeg tenker at Brochmannutvalget hadde et helt annet mandat, som handlet om å finne ut om velferdsstaten var under press. Spriket mellom deres og vår statistikk har forskjellige årsaker. I de andre tallene ligger fokuset på sentrale problemstillinger, som systematisk diskriminering, utestengelse, samt majoritetenes manglende evne til å inkludere.
– Viktige funn
– Begge utvalgene har utifra forskningsøyemed funnet ut viktige ting, og så handler det videre om hva man er enig eller uenig i, legger han til.
Forskningsleder i ISF, Ann Helen Bay, mener en del av Brochmanns innstramninger er velferdssjåvisnisme. Hva mener du om denne karakteristikken?
– Igjen, her handler det om bekymring for velferdsstatens ivaretagelse. Ikke bare fra et innvandrings- men også fra et demografisk rettet synsvinkel. Tonen i debatten kjenner vi helt klart oss igjen i, siden den er slik i flesteparten av debattene som omhandler rettigheter og plikter.
– Viser at integreringen fungerer
Lederen av Buskerud Innvandrerråd, Bijan Garakhani, fikk også se tallene. Ifølge han er regnskapet et bevis at vekst og verdiskapning i Norge er avhengig av aktive innvandrere.
– Jeg blir stolt når jeg ser unge med flerkulturell bakgrunn troner høyt ved høyere utdanning og i samfunnslivet. Og igjen viser dette at integreringen funker svært bra på mange områder, og at disse er en stor ressurs for det norske samfunnet, sier han til utrop.no.
Kan bli enda bedre
Tallene bør ifølge Garakhani (bildet), som selv har iransk opprinnelse, inspirere til mer innsats.
– Vi kan bli enda bedre på integrering. Alle som bor i Norge må kunne norsk, og bli enda mer aktive samfunnsmedlemmer i tiden fremover, enten de kommer som flyktninger fra Burma eller som arbeidsinnvandrere fra Polen, fastslår han.
Han tenker spesielt at byer med stor mangfoldig befolknming bør kunne dra nytte av situasjonen.
– I en by som Drammen er det mye potensial til å tenke seg et lokalt næringsliv som kan satse internasjonalt. Tenk på alle drammenserne som kan mange ulike språk og kjenner til ulike kulturkoder. Vi kan se dette i sammenheng med at dagens næringsliv er globalisert, og at det ligger store muligheter, sier Gharahkhani.
