Foto: Hilde Marie Johannesen Bager
- Kanskje du har diabetes uten å vite det? - 10.09.2024
- Flere får kikhoste i Norge - 29.05.2024
- En diabetesvennlig 17. mai-feiring - 14.05.2024
– Pasienten kommer til helsesjekk, og vil undersøke blodtrykk, ta blodprøve og snakke generelt om helsa si. Da tar vi en prat om de har noen symptomer eller plager av noen slag. Noen har symptomer på diabetes. De er slappe og slitne og trøtte, og vet ikke hva som er problemet. Andre har ingen symptomer. Så tar vi blodprøver, forteller dr. Chako.
Legen forteller videre at de med langtkommende diabetes ofte må på do og er trøtte. I tidlig fase har de ikke slike symptomer. Da er det avvik i blodprøvene og høyt blodsukker som gjør at legen mistenker diabetes.
Hva er høyt blodsukker?
Fastende blodsukker over 7 er høyt. Da tar legen kontakt for å ta flere prøver.
I Norge måler legene blodsukker i mmol per mol. I andre land kan de ha andre verdier.
– Noen ganger kommer det pasienter til meg og sier at de har blodsukker på 100. Det er fordi de bruker andre mål. I Tyrkia og Tyskland for eksempel bruker de en annen verdi. Da må jeg regne om til norske verdier, sier fastlegen og forteller at dette har ført til misforståelser noen ganger.
Hva skjer hvis fastende blodsukkeret er over 7?
–Hvis blodsukkeret er over 7, og vi ser at det er noe som ikke stemmer, ringer vi til pasientene og ber dem komme om to uker fastende og ta med urin. Hvis det har kommet en pasient og vi ser at fastende blodsukkeret er over 11, da trenger vi ikke å ta flere prøver for da har pasienten diabetes – det er ikke noen tvil, forteller dr. Chako.
Dersom du får påvist diabetes 2, vil legen lage en plan for behandling sammen med deg.
Hva gjør fastlegen ved diabetes?
Når diagnosen er bekreftet, vil fastlegen lage en plan sammen med pasienten og finne riktig behandling.
– Fastlegen velger behandling ut fra langtidsblodsukkeret til pasienten. Hvis det er nær normalområdet som er 7, så trenger ikke pasienten medisiner. Det eneste vi anbefaler da er kosthold, trening og så prøve å gå ned i vekt, forteller han.
– Vi har brosjyrer vi gir til pasienten og viser til nettsider som Diabetesforbundet og Helsedirektoratet. Og så har vi kurs på sykehuset hvor vi kan sende pasienter. Der er det diabetes-sykepleiere. I kommunene har vi Frisklivssentralen som jobber med det. Det heter grønn resept.
Fastlegen følger opp pasientene. I starten hver 8. uke, så etter hvert hver 4. måned eller hvert ½ år når blodsukkeret er stabilt. Noen pasienter trenger behandling med tabletter.
– I Norge er førstevalg tabletter som heter Metformin. Nå i 2024 skal det komme ny veiledning for diabetes da det har kommet sprøyter som er for diabetes 2. En forutsetning for å starte på sprøyte, er at du må stå på Metformin. Hvis vi har en pasient og vi har prøvd alle medisiner og det ikke hjelper, pleier jeg å sende til en spesialist i endokronologi, sier dr. Chako.
Han legger til at det er viktig å ha egenomsorg for sin diabetes.
Dette må du gjøre selv
Legen setter opp faste avtaler for deg og kontroller hvis du har fått diabetes. Du må selv passe på å møte opp til timene og følge behandlingen legen anbefaler. Hvis en pasient bytter fastlege, må pasienten sørge for at den nye fastlegen får journalen fra den gamle. Den nye fastlegen vet ikke at du har diabetes, hvis legen ikke får journalen.
Noen sier at de ikke får hjelp av fastlegen i Norge?
–Hvordan får de ikke hjelp? Hvis det er oppdaget diabetes, så må faktisk fastlegen ta opp med pasienten at de må komme til kontroller. Hvis pasienten avbestiller timene sine, så har vi ikke noen oversikt dessverre – vi får ikke noen beskjed om at pasienten har avbestilt der og da, og vi kan heller ikke tvinge pasienten til å komme til oss. Vi er ikke politi, vi er leger… Jeg tror det er sånn i alle land. At pasienten må møte til anbefalte timer og ta kontakt med legen hvis han eller hun er syk.
Hva hvis pasienten ikke snakker norsk?
Vi har tolketjeneste i kommunen. Vi ringer til kommunen og sier at vi har en pasient som kommer hvor vi trenger tolk. Da hjelper de. Mange leger i Norge snakker også flere språk. Jeg selv snakker fem språk.
Kan man ha familie som tolk?
Hvis det er greit for pasienten, er det greit for legen. Noen bruker barna som tolk.
Hvis det er snakk om diabetes, kostholdsveiledning og hvordan de skal måle blodsukkeret og slike normale alminnelige ting, går det greit. Men hvis pasienten er der for andre sykdommer og tilstander som lege eller pasient vurderer behov for en tredjepart, så kan vi ikke bruke barna som tolk.
Hvorfor får noen diabetes og ikke andre?
Diabetes type 2 er stort sett genetisk. Hvis det er en forelder som har diabetes type 2, så er det 40% sjanse for at pasienten selv utvikler diabetes type 2.
–Men det er en del man kan gjøre for å forhindre det eller oppdage det, sier dr. Chako. Hvis vi snakker om ikke-etnisk norske, så ser vi at det er veldig høy forekomst av diabetes blant indere og pakistanere, og enkelte andre land i Asia.
Hva er årsaken til det?
–Enten er det kostholdet deres, eller genetisk faktor og inaktivitet. Har du foreldre med diabetes og ikke følger opp de reglene som vi anbefaler, da har du stor sjanse for å utvikle diabetes du også. Spesielt inaktivitet og overvekt på grunn av usunn mat vil da være risikofaktorer.
Hva har overvekt med saken å gjøre?
Overvektige er mer utsatt for diabetes, det gjelder særlig hvis man har mye fett rundt magen. Ofte klarer pasienten å gå ned i vekt ved å bevege seg mer og spise mer grønt, mer fiber og mer fisk. Og mindre sukker. Om ikke, kan vi henvise pasienten til overvektsklinikk på sykehus. Pasienter som har diabetes eller annen sykdom i tillegg til overvekt, blir prioritert der.
Det er ikke din feil
Skal man gå rundt å være bekymret for at man har diabetes?
– Nei, absolutt ikke. Det er mange som gruer seg for å gå til legen og kanskje føler at nå er de overvektige, og at det er deres feil at de har fått diabetes. Det er ikke det. Som sagt spiller genetikk en stor rolle. Du skal ikke grue deg for å få diagnosen diabetes 2, det er såpass god behandling. Det kan være at du ikke får behov for medisiner en gang om du følger de rådene som legen gir.
Hva er forskjellen på diabetes 1 og diabetes 2?
– Det er flere typer diabetes. Type 1 ser vi hos unge og barn, og type 2 er oftest hos de som er over 40 år og overvektige. Vi har også andre typer av diabetes som LADA, prediabetes og svangerskapsdiabetes.
Er det forskjellig hvordan de ulike typene behandles?
– Ja, for type 1 må det gis insulin. For type 2 er ofte kosthold og trening nok. Det er viktig å være i fysisk aktivitet. Du bør ha et treningsprogram på 30 minutter til daglig. Det trenger ikke å være veldig intenst, men du må være i aktivitet.
Hva skjer i kroppen?
Dr. Chako spør om jeg lurer på hvorfor man får type 2 diabetes. Han forteller at mat vi spiser blir til glukose. Glukosen går til cellene i kroppen og vi trenger insulin for at cellene skal kunne ta opp glukose.
– Insulin kommer fra bukspyttkjertelen. Så hvis du spiser mat og har normal funksjon av bukspyttkjertelen, da har du nok insulin til å ta blodsukkeret inn i vevet. Men hvis du har svikt i bukspyttkjertelen, så blir glukosen værende i blodet ditt. Kanskje produserer bukspyttkjertelen ikke nok insulin. Da har du lite insulin i kroppen og den glukosen eller sukkeret som er rundt vevene, blir mer og mer. Da må bukspyttkjertelen jobbe hardere og hardere. Til slutt blir det ikke nok insulin og du får diabetes type 2. Ved type 1 diabetes lager kroppen nesten ikke insulin, og da må kroppen få insulin via sprøyte. Ved type 2 diabetes derimot vil tabletter gjøre at kroppen produserer nok insulin, eller gjøre slik at vevene reagerer bra på insulin. Så det er derfor det er forskjellig behandling for diabetes type 1 og type 2.
Viktig med tidlig diagnostisering
Det beste er å oppdage diabetes tidlig. Da kan man unngå de mest alvorlige symptomene.
– Det er viktig å hindre at ubehandlet diabetes fører til alvorlige skader i kroppen, sier dr. Chako og fortsetter:
– Når en pasient får diagnosen diabetes, sender vi henvisning til øyelege for å sjekke om det er skade på øyenerver. Deretter er det øyelege som bestemmer om de skal komme en gang i året eller annethvert år til øye-kontroll. Så spør vi alltid om det er noen komplikasjoner, om det er kommet diabetes-sår og sjekker bein. Diabetes nevropati er skader på nerver på grunn av langtkommende og ikke behandlet diabetes. Det gjelder også nyreskader, så dette må vi følge med på.
