Ukrainere fikk fordeler: Systematisk forskjellsbehandling

I en rapport fra Institutt for Samfunnsforskning på oppdrag fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi), har forskere undersøkt hvordan hvordan norske kommuner jobber med integrering av flyktninger.

Av rapporten går det frem at ukrainere ofte har fått spesielle fordeler.

– De ansatte så at ulike grupper med flyktninger fikk ulik mottakelse i lokalmiljøene. En del av dette var systematisk forskjellsbehandling – den ukrainske gruppen fikk for eksempel gratis busstransport, mens andre grupper ikke fikk det, sier blant annet en kommunalt ansatt i en nord-norsk kommune.

Gjør mer for ukrainere

Nasjonale myndigheter hadde på dette tidspunktet bedt om at denne praksisen ble stanset, men det regionale busselskapet tilbød fortsatt ukrainere gratis reiser da forskerne gjennomførte intervjuene i januar 2023. Noen viste til situasjoner der de så flyktninger med afrikansk bakgrunn og ukrainere på samme bussholdeplass. De visste at de siste kunne reise gratis, mens de med afrikansk bakgrunn måtte betale.

– Vi opplever at omgivelsene gjør mer for ukrainerne. Gratis dette, gratis kurs, gratis buss og lettere tilgang på bolig. Vi ønsker at det blir likt for alle. Vi er ikke glade for det, vi vil at de blir likt for alle, sier en ansatt i kommunen.

Avdelingslederen i den aktuelle kommunen har ikke besvart henvendelser fra Utrop om saken. Heller ikke Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet ønsker å kommentere saken.

Rasisme fra barnehagealder

Flere av de ansatte i kommunen forteller at flyktningene med afrikansk bakgrunn hadde blitt utsatt for det som kunne framstå som rasistiske hendelser.

– Vi har hatt hendelser med de som er veldig mørke i huden. De har det tungt. Det er ikke enkelt å komme opp hit og være helt mørke. Det er helt forferdelig, sier en ansatt som forteller om mobbing helt fra barnehagenivå. I rapporten fortelles det at barn blir møtt med sterkt rasistiske utsagn.

– De unge kan oppleve det fra helt fra barnehagen til de er ferdige med videregående. Det er et problem.

– Problematisk

I en kommune på Vestlandet forteller en ansatt om stor velvilje fra lokalmiljøet.

– I løpet av det siste året har det vært lagt ned en stor innsats, blant annet fra private boligeiere, arbeidsgivere og frivillige organisasjoner. Noen av disse initiativene og engasjementene var opprinnelig rettet mot ukrainske flyktninger. Denne forskjellsbehandlingen har etter hvert blitt oppfattet som problematisk.

I en større norsk by opplevde de ansatte at de parallelle nasjonale regelverkene skapte en uheldig todeling der de ukrainske flyktningene ble et A‑lag og de andre flyktningene et B‑lag, står det i rapporten, der det heter at man snakket om de ukrainske flyktningene som «VIP-flyktninger».

Urovekkende

Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon er bekymret for det som kommer fram i rapporten.

– Det er i seg selv er positivt at ukrainskere får gratis transport og andre fordeler, men vi mener det i så fall må gjelde alle som kommer til Norge som flyktninger. Rapporten du refererer til er imidlertid urovekkende. Å utvise særbehandling basert på nasjonalitet kan skape uønskede skiller i samfunnet og bidra til at grunnleggende prinsipper om likebehandling og ikke-diskriminering undergraves, sier Thon.

Han frykter konsekvensene av særbehandlingen av ukrainske flyktninger.

– At det stilles høyere forventninger til ukrainere enn til flyktninger fra andre land kan bidra til å skape et hierarki blant flyktninger, hvor enkelte grupper prioriteres på grunnlag av nasjonalitet. Særbehandling av ukrainske flyktninger, som rapporten beskriver, kan skape et skjevt bilde av hvilke rettigheter og muligheter som bør være tilgjengelige for alle uavhengig av bakgrunn. Dette kan være problematisk, ikke bare fordi det kan oppleves urettferdig, men også fordi det kan bidra til å forsterke fordommer og rasistiske holdninger i samfunnet.

– Det er viktig at offentlige myndigheter arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Passer inn

Forsker Jan Paul Brekke ved Institutt for Samfunnsforskning er en av forfatterne av rapporten. Han understreker overfor Utrop at folk har ønsket å møte mennesker på flukt fra krig med hjertevarme.

– Det var ikke overraskende å se engasjementet og den spesielle oppmerksomheten de ukrainske flyktningene fikk. De var tydelig fordrevne og passer inn i folks forståelse av hva en flyktning er: Russland invaderte Ukraina, og folk måtte flykte.

Han forklarer at kommunene har måttet forholde seg til at  de ukrainske flyktningene har hatt andre oppholdsvilkår enn andre flyktninggrupper.

– For eksempel er hadde de lenge muligheten til å reise hjem for så å komme tilbake til Norge uten å miste rettigheter. Dette har ikke andre flyktninger mulighet til. I fjor høst fjernet norske myndigheter den muligheten. De ukrainske flyktningene har fortsatt større fleksibilitet enn andre grupper når det gjelder å gå ut og inn av introduksjonsordningen. Målsettingen er at de skal ha anledning til å jobbe mens de kvalifiserer seg. Samtidig må man huske at de ukrainske flyktningene har midlertidig opphold. Hvis det blir fred i Ukraina innen rimelig tid, så skal de i prinsippet returnere til hjemlandet. Andre flyktninggrupper vil normalt få bli værende i Norge. 

Han viser også til at det også har eksistert andre former for forskjellsbehandling.

– Vi har også sett eksempler på at ukrainske flyktninger har fått fordeler fra regionale transportselskaper, som har tilbudt gratis transport. Dette har ikke vært så populært hos nasjonale myndigheter. Dette er jo i utgangspunktet et uttrykk for generøsitet og et ønske om å hjelpe, men utfallet kan være at noen opplever det som en form for uheldig forskjellsbehandling. 

Han sier det generelt er knyttet høye forventninger til ukrainernes språkkunnskaper og deltakelse i arbeidslivet.

– I følge norske myndigheter har denne flyktninggruppen en høyere formell kompetanse enn andre, med mange som har fullført videregående skole. Kommunene har derfor hatt høye forventninger, men man ser likevel at det tar tid å lære norsk, og å kvalifisere seg slik at man kan komme i jobb, sier Brekke.