Foto: Claudio Castello
- Slik fornyes tamilsk identitet i Norge - 05.05.2024
- Åpne opp for hijab, kors og kippah i politiet? - 05.05.2024
- Historisk språkpris til en innvandrer - 03.05.2024
Veilederen, som er den første i Norge til å se på rasisme og diskriminerig i jobbsammeheng, sees som et viktig steg mot et rettferdig og likestilt arbeidsliv.
Veilederen gir råd til hva som kan gjøres når man søker jobb, er i jobb og når et arbeidsforhold avsluttes, og er et samarbeidsprosjekt mellom likestillingssenteret KUN, Egalia senter mot diskriminering, Norsk Folkehjelp og OMOD.
Skal jeg endre mitt navn?
Minela Košuta, seniorrådgiver v/Likestillingssenteret KUN, fortalte om sine egne opplevelser med jobblivsdiskrimering.
– Skulle jeg endre mitt navn, slik at det kunne høres mer norskklingende? Slike vurderinger er ofte helt reelle, og som vi som samnfunn må forholde oss til. Vi har måttet gå ned på dette nivået av forståelse for å få til denne veilederen, og for å ha alle disse ulike erfaringene samlet ett sted.
Astrid Kristensen Haldorsen, daglig leder v/ Egalia senter mot diskriminering, som selv er finnmarking, kan vise til relaterte erfaringer fra sin egen families historie med fornorskningspolitikken. Hun mener dette kan sammenliknes med det flerkulturelle nordmenn opplever.
– Jeg kan velge å vise frem min bakgrunn, slik jeg gjør i dag med å gå kledd i egenlaget kofte, eller gå kledd som “majoritetsnordmann”. Jeg kommer fra Finnmark, vokst opp som 100 prosent norsk, og ikke skilt med ut. Som fornorsket, som en som har mistet identiteten sin, blir jeg ikke sett på som samisk. Men her i sør, og utenfor Norge har det vært veldig synlig at jeg ikke er “typisk norsk”. Forskning vider også at traumer knyttet til identitet videreføres til neste generasjon. Og har vi lært noe av dette? Jeg tror ikke det.
Felles interesser kan nære samholdet
Julie Lødrup, førstesekretær i LO, viser til at antirasisme i fagbevegelsen skal være naturlig.
– Som arbeidstakere har vi alle interesse av et likestilt jobbliv, både når det gjelder lønn, og når det gjelder etnisk likestilling. Likestilling på jobben skal være helt uavhengig av bakgrunn, farge. Hvis man klarer å få til dette samholdet, vil man langt på vei lykkes i kampen mot rasisme og fremmedfrykt på jobben. For å få til dette må fagbevgelsen vise at man er til for alle, og at man vil ta alle rettighetskampene. At vi har en fagbevegelse som er virkelig solidarisk. Og det kan vi gjøre ved å være en tydelig antirasistisk kraft.
Anne Louise Aartun Bye, avdelingsdirektør i NHO, ser på sin side at rekruttering basert på mangfold er et viktig virkemiddel.
– Her handler det om en bevisstgjøring. Vi vet jo at diskrimering kan skje via rekrutteringsprosessen, selv om de fleste vet at det er ikke lov å diskriminere i ansettelsesprosesser. Når det likevel forekommer skyldes det ubevisste holdninger, preferanser og manglende kunnskap.
– Ser et behov
Etter samtalen snakket Utrop med Akhenaton De Leon fra OMOD. Han sier det lenge har vært et behov for en slik veileder.
– Vi ser at dette lanseres som en viktig kunnskapskloss, som man kan bruke som et redskap når man opplever rasisme på jobben, tror de kan ha opplevd rasisme når de har blitt forbigått i en ansettelsesprosess.
Han tror veilederen vil skape bedre forståelse i møte med ulike situasjoner.
– Folk kan se i veilederen og se etter om det er noen referansepunkter, som kan hjelpe gjennom den jurdiske “labyrinten”, som ofte er ikke lettforståelig. Her kan man lese, analysere og lære. Og ikke minst forstå systemet bedre.
Skal gjøre jussen mer folkelig
En av hovedutfordringene med å lage veilederen har vært å gjøre det innviklede juridiske språket mer lettforståelig, innrømmer han.
– Jussen har et så spesifisert språk at det er vanskelig å få til. Men vi har lagt til ulike forklaringer til lovparagrafene.
– Hvilke grupper har spesiell nytte av veilederen?
– Jeg vil tenke dette vil gjelde alle grupper, fagfolk, som arbeidstakere og arbeidsgivere. Så tenker jeg at spesielt arbeidstakere vil kunne gjøre seg nytte av dette, hvis de opplever problemer på jobben. Arbeidsgivere vil kunne bli mer bevisste, og anvende veilederen som et redskap for å gjøre arbeidsstedet tilnærmet rasismefri.
Vil gi den til politikere
– Har politikere fått sett på veilederen?
– Foreløpig ikke, men vi skal sørge for at dette kan bli et samfunnsredskap, hvor de også kan hente kunnskap. Her tenker vi bevisstgjøring på samfunnsnivå.
OMOD-lederen var også enig i det som ble sagt under panelet, om at arbeidstakere uansett bakgrunn, må finne felles kampsaker. Om viktigheten av av unngå splittelse mellom grupper, og dermed også mer potensiale for fordommer, fremmedfrykt og rasisme.
– Norges demografi har endret seg de siste 30-40 årene. Vi har en helt ny generasjon som er født og oppvokst her, med ulik bakgrunn, men som ser på seg selv som norske. Folk som skal bygge Norge, som synger “Ja. vi elsker” og går i 17. mai-tog. En ny generasjon som vil finne sin plass i Nansens land, og for at det skal skje må vi fjerne hindringene som gjør at de ikke helt føler de kan delta i det norske samfunnet.
