EUs tre nye måter å holde afrikanske migranter ute

EUs tiltak mot innvandring blir stadig strengere, men strømmen av flyktninger er knapt påvirket, mener forfatterne av innlegget.
Foto: Commander, U.S. Naval Forces Europe-Africa/U.S. 6th Fleet - 160729-N-EU999-004
Stadig tøffere tiltak mot innvandring fører til mer brutalitet og diskriminering, men mislykkes i å stoppe strømmen av migranter fra Afrika, skriver to eksperter på området i dette innlegget.
Chris Changwe Nshimbi Inocent Moyo
Latest posts by Chris Changwe Nshimbi Inocent Moyo (see all)

Nesten ti år har gått siden innvandringen til Europa fra Afrika og Midtøsten nådde et toppunkt i 2015, som ble omtalt som «flyktningkrisen». Over én million mennesker fra Afrika og Midtøsten søkte om asyl i Den europeiske union (EU).

Siden da har antallet holdt seg høyt. I 2023 var antallet migranter som nådde Europas kyster via Middelhavet, 275.000, en økning fra rundt 180.000 i 2022.

For å kontrollere tilstrømningen av migranter har EU og flere av medlemslandene innført en “stengt dør”-politikk – strenge kontrolltiltak ved EUs yttergrenser og en antiinnvandringspolitikk som i økende grad gjør Europa til en “festning”.

Vi har forsket på migrasjon, grenser og forholdet mellom Afrika og EU i over ti år, og vi fortsetter å følge situasjonen tett. Vi er en del av et forskernettverk som jobber med forholdet mellom Afrika og EU og med innvandringspolitikk, og vi har observert nye måter EU hindrer migranter i å komme inn i regionen på.

Med utgangspunkt i disse kildene og kontaktpunktene har vi identifisert tre nye trender i hvordan europeiske land bygger opp barrierer:

EUs “festningstilnærming” er sløsing med ressurser som kunne vært brukt på mer humane og bærekraftige måter. Uansett hvilke tiltak europeiske land iverksetter, vil irregulær migrasjon fortsette. Mobilitet er en naturlig del av menneskelivet. Folk vil alltid søke etter bedre alternativer.

Sterkt overvåkede grenser

Mellom 2014 og 2022 økte den samlede lengden på grensegjerdene ved EUs yttergrenser og innad i EU fra 315 km til 2048 km. Militære styrker brukes i større grad til å håndtere situasjonen.

Teknologi brukes nå også til å forsterke de fysiske grensene. Det finnes nyere, kontroversielle mekanismer:

Flere rettighetsorganisasjoner er bekymret for at bruken av ny teknologi truer migrantenes rettigheter. Den invaderer og krenker personvernet ved å samle inn personopplysninger og diskriminere på grunnlag av statsborgerskap, etnisitet, kjønn og nasjonal opprinnelse.

Målrettet mot rettighetsorganisasjoner

Noen EU-land slår hardt ned på humanitære organisasjoner som hjelper migranter. Noen organisasjoner blir kriminalisert. De blir stemplet som menneskesmuglere, menneskehandlere eller spioner, eller beordret til ikke å hjelpe migranter i en vanskelig situasjon.

I 2024 arresterte for eksempel den italienske kystvakten et humanitært søk- og redningsskip som tilhørte Leger uten grenser. Dette var den 20. gangen italienske myndigheter hadde holdt tilbake et skip ute i humanitært ærend etter at regjeringen tidlig i 2023 innførte en ny lov som begrenser redningsskips operasjoner.

I 2022 arresterte polske politifolk fire menneskerettighetsaktivister fra den humanitære organisasjonen Grupa Granica for å ha tilbudt mat, tepper og transport til en familie med sju barn som var kommet bort i en iskald skog i grenseområdene mellom Polen og Hviterussland. Polske myndigheter sa at de arresterte aktivistene for ulovlig smugling.

Og i august 2018 fengslet greske myndigheter 24 hjelpearbeidere fra Emergency Response Centre International for å ha hjulpet til med å redde nødstedte migranter på havet. De siktet gruppen for spionasje, bedrageri, menneskesmugling og hvitvasking av penger. Bistandsgruppen ble senere frikjent.

Utkontraktering av asylprosessen

I årevis har EU og medlemslandene også forsøkt å eksportere eller utkontraktere asylprosessen til afrikanske land. I 2021 fordømte Den afrikanske union på det sterkeste Danmarks planer om å sette ut behandlingen av asylsøkere til afrikanske territorier. Danske politikere hevdet at dette ville løse det ødelagte danske asylsystemet.

Siden 2018 har EU presset på for at migranter som reddes i Middelhavet, skal tas hånd om i Nord-Afrika, i samarbeid med FNs flyktningbyrå og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon. I praksis “dumper” EU de reddete migrantene i nordafrikanske land.

Dette har blitt kraftig kritisert på grunn av bekymringer for migrantenes sikkerhet og rettigheter. I 2022 rapporterte den frivillige organisasjonen Oxfam at den libyske kystvakten hadde fanget opp og returnert 20.000 migranter til Libya. Men senere kom det rapporter om at denne gruppen mennesker var forsvunnet.

Det finnes rapporter om at libyske myndigheter begår alvorlige menneskerettighetsbrudd mot migranter.

På vei mot et realistisk system

Basert på vår ekspertise har det blitt klart for oss at europeiske land må akseptere at migrasjon vil skje. De må derfor skape lovlige veier og bedre prosesser for å håndtere migranter.

Et eksempel kan være at EU og Den afrikanske union etablerer lærlingelignende programmer og teknisk opplæring for irregulære migranter i de sektorene som trekker dem til EUs arbeidsmarkeder. Dette ville bidra til å dekke etterspørselen etter arbeidskraft i Europa og skape regulære migrasjonskanaler for afrikanere. Migrantene ville tilegne seg ferdigheter som kan brukes i afrikanske land hvis de vender tilbake dit.

En annen mulighet er at EU-landene overtar Canadas tilnærming. Canada følger FNs flyktningkonvensjon ved ikke å straffe asylsøkere for ulovlig innreise, noe som gjenspeiles i landets straffelov.

Innlegget er falt i det fri og ble først publisert på The Conversation

Teksten er oversatt med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av Utrops redaksjon.