Dyster rekord og vårt medmenneskelige ansvar

Verdens flyktningdag 20. juni minner oss om at vi alle har et ansvar. Vi må se oss selv som en del av løsningen, skriver kronikkforfatteren.
Foto: VOA Turkce
Om hjerteskjærende bilder fra krig og konflikt gjør at du må snu deg vekk, om klumpen i magen blir for stor og du ikke vet hvordan du skal forholde deg til det du ser, er det et signal om at du som verdensborger og medmenneske har et ansvar.
Berit Hårr Østerhus
Latest posts by Berit Hårr Østerhus (see all)

Vi har ulike forutsetninger, men vi kan alle bidra; gjennom handlinger, ved å spre gode holdninger eller økonomisk.

Den politiske filosofen John Rawls’ konsept om «uvitenhetens slør» hjelper oss å eliminere partiskhet ved å sette oss i andres sted. Bak sløret vet vi lite om vår egen posisjon i samfunnet – vi kjenner ikke vår økonomiske status, alder, kjønn, religion eller helsetilstand, og skal med bakgrunn i dette handle og ta beslutninger om verden vi lever i. Hvordan ønsker du at samfunnet skal utformes for at ditt liv skal bli best mulig?

Rekordmange på flukt

Hvert år publiserer Flyktninghjelpen et flyktningregnskap i anledning verdens flyktningdag 20. juni. Årets tall setter nok en gang en dyster rekord, og viser at hele 117,3 millioner mennesker i verden er på flukt. Krigen i Ukraina og på Gaza er humanitære kriser som får mye oppmerksomhet, men det finnes en rekke konflikter og kriser som får liten eller ingen oppmerksomhet. For andre år på rad opprettholder Burkina Faso sin posisjon som verdens mest neglisjerte fluktkrise med sine to millioner mennesker som er avskåret fra omverdenen og har liten eller ingen tilgang til humanitær hjelp.

I vårt nabolag

Hvis verdenssamfunnet snur ryggen til humanitære kriser, får det store og ødeleggende konsekvenser. Flere drives på flukt, familier splittes, hele samfunn går i oppløsning og flykninger i Norge blir ikke integrerte. Det må vi hindre.

Vi har et ansvar for å hjelpe våre medmennesker og bidra til at mennesker får et godt og trygt liv der de bor. Vi har også et ansvar for å ta godt imot dem i våre egne lokalsamfunn, for flyktningene er en del av hverdagen vår. Vi ser dem på butikken, idrettshuset, lekeplassen, skolen, bussen og i barnehagen. De som tidligere var ansiktsløse tall og statistikker i nyhetene, er nå våre naboer – trygge i vårt nærmiljø.

Du har lov å ha det bra

I midten av mai vekket et innlegg fra Funkygine oppmerksomhet da hun uttalte: «Unnskyld for at jeg har det så bra». Innlegget hadde gode intensjoner og adresserte den dårlige samvittigheten mange kjenner på når vi ser andres lidelser, samtidig som vi selv har det så bra. Jeg er uenig; Vi skal ikke ha dårlig samvittighet for det som er utenfor vår kontroll. Vi skal ikke si unnskyld for at vi har det bra, men vi skal være takknemlige og ta ansvar for at andre får det bedre. Vi må ta den vonde klumpen i magen og omdanne den til handling.

Hva kan du gjøre?

Gi bort prisen av en kopp kaffe hver uke til en humanitær organisasjon.

Sett deg inn i situasjonen og lær mer, slik at du kan uttale deg basert på fakta.

Prat med venner og familie for å skape bevissthet rundt saken.

Engasjer deg i saken og vær en uredd talsperson.

Vær en ressurs i ditt eget lokalsamfunn gjennom en frivillig organisasjon

Vær inkluderende: Si hei, spør om hjelp til kjøring eller inviter med på lekeplassen

Bli fast giver med valgfritt beløp i en av de store og anerkjente hjelpeorganisasjonene.

Innsamlinger på nettet er en fin måte å samle inn penger og skape oppmerksomhet rundt viktige saker.

Arranger bruktmarked eller kakesalg sammen med barna dine. Det er både gøy å meningsfullt for barn å bidra.

Skap oppmerksomhet ved å dele relevant informasjon i sosiale medier.

Næringslivet kan bidra i lokalsamfunnet og støtt en humanitær organisasjon

Verdens flyktningdag 20. juni minner oss om at vi alle har et ansvar. Vi må se oss selv som en del av løsningen, ikke bare som tilskuere til pågående kriser. Ved å engasjere oss og bidra, kan vi skape et samfunn preget av rettferdighet, solidaritet og medmenneskelighet og en verden hvor færrest mulig blir tvunget på flukt.