- Stridsspørsmålene i islam - 22.12.2006
Norske turister skjelver
Den 08.11.06 hadde Dagbladet følgende fryktinngytende overskrift på en av sine nyhetssider; Åpner for sharialover i Thailand. Jeg tok for moro skyld en tur innom lesernes kommentarer på avisens nettutgave, tradisjonen tro var det fyldig med stoff som ga meg god avkobling fra virkeligheten. En person skriver: Nei, dette er ikke gode nyheter. Vi er i Thailand nå og da(…). En annen skriver følgende: De muslimske provinsene i sør er som andre muslimske områder over hele verden preget av manglende respekt for lov og orden og en jeg-driter-i-alt, Allah-er-stor holdning. Er det virkelig så ille? Og hva er det Sharia egentlig er?
Hva er sharia?
Sharia er navnet på de påbud og forbud som kommer fram av Koranen, muslimenes hellige bok som også omtales som det siste testamentet fra Gud til menneskeheten. Denne, sammen med profeten og frelseren Mohammeds(måtte Guds fred og velsignelse følge ham) tolkninger, forklaringer, kommentarer og praktiseringer kalt Sunnah (tradisjonen) eller Hadith (beretning) utgjør selve kilden. Denne kunnskapsberetning (Hadith) er en meget omfattende samling og sammen med den noble koranen, er dette basisen i islamsk rettstenkning. Når muslimer snakker eller diskuterer hva som er lov og ikke lov ut ifra islamsk rettspraksis brukes ordet sharia som betyr veien (til frelse), dermed ser vi at sharia også kan brukes som et synonym til ordet islam. Alle styreformer har grunnleggende verdier og prinsipper som er urokkelige uavhengig av samfunnsendringer, og det har også Sharialoven.
Neste spørsmål er hvordan dette skal praktiseres. Som sagt gir Sharia svar til menneskeheten om hvor grensene går, mens den praktiske tilretteleggingen finner man i fiq (rettsvitenskap).
Fiq, altså rettsvitenskapen, er den tolkningen og tilnærmingen til kilden som har fått anerkjennelse i hele den muslimske verden som oppriktig og praktiserbar. Fiq er utviklet og forfattet av muslimske skriftlærde kalt faqhi (lovkjenner), og de forskjellige fuqaha
(flertall av faqhi) tolker enkelte ting i loven (koran og sunnah) forskjellig. Det er faktisk helt vanlig at det er tolkningsforskjeller blant fuqaha, og ut ifra sharia betyr ikke forskjeller uenighet om selve kilden, men kun uenighet om den praktiske delen, noe som igjen bekrefter islams åpenhet og oppmuntring til mennesket om å tenke selvstendig.
For å forstå sammenhengen mellom sharia og fiq kan man si at sharia er det som legger selve fundamentet for hvor du kan bevege deg i det islamske landskapet, mens fiq gir deg kunnskap så du føler deg trygg under hele oppholdet. Du får vite om dine rettigheter og plikter slik at du unngår unødvendige forsinkelser og bøter underveis.
Sharia er fleksibel og menneskelig
Faktisk er koranens rettigheter og plikter så vide at det nesten er umulig ikke å være fleksibel. La oss ta fasteordningen. I den anledning lærer koranen oss hvem som er pålagt faste, og hvem som ikke er det. Leser man dette er det vanskelig ikke å legge merke til den indirekte læren om fornuft. Det beskrives ettertrykkelig hvordan for eksempel de syke og reisende skal forholde seg til fasten, og hva de eventuelt skal gjøre for å kompensere det åndelige tapet. De syke kan gi mat til trengende, og de reisende kan kompensere dette ved å faste når reisen tar slutt.
Det er nettopp denne fleksibiliteten og sharias tro på mennesket som kanskje gjør at den individuelle troen blir så sterk hos mange.
Hvor farlig er sharia?
Når det gjelder håndkutting som straff for tyveri, er dette en alt for enkel framstilling av saken. Det er nemlig omfattende jurisdiksjon på området og det skal mye til for å få en person dømt for slikt. Av eksempler kan jeg nevne at anklageren i en slik sak må overbevise domstolen om at alle sikkerhetstiltak var intakt og ingen forsømmelser som kan anses som et element for fristelse var tilstede. I tillegg må tyveriet være av en meget alvorlig art, og ikke det vi kjenner som simpel nasking. For å gi et eksempel på en slik sak i nyere tid, som kanskje faller under denne kategorien er NOKAS-ranet.
En annen ting som vektlegges i en slik sak er om den anklagede begikk tyveriet uten å lide av nød eller press. Og selvfølgelig spiller den anklagedes mentale helse også inn på en eventuell dom. Men la oss si at en slik dom avsies i en sak av samme karakter som NOKAS-ranet hvor de involverte har fått meget lange fengselsstraffer. I et slikt øyemed ville det være interessant å spørre de dømte hva de ville foretrekke hvis de fikk velge mellom en kortvarig, fysisk smerte i form av kutting av den venstre hånda eller en langvarig psykisk lidelse i form av titalls år bak lås og slå.
Den nigerianske kvinne fikk barn utenfor ekteskap og ble dømt til døden av en sharia-domstol i delstaten Katsina 22. mars 2002. Over 10 millioner mennesker engasjerte seg for å stoppe dødsdommen, og i høsten 2003 ble hun frikjent.
Det store stridsspørsmålet
En annen ting som ofte misforklares, bevisst eller ubevisst, er muligheten islam gir for å ekte mer enn en kvinne, nemlig fire koners unntaket. Hvorfor jeg velger å beskrive det som fire koners unntaket isteden for polygami og flerkoneri er simpelthen fordi betegnelsene ikke gjør forskjell på påbud eller valgfrihet, og for så vidt heller ikke på begrensning av antall koner totalt, i tillegg er begrepet polygami felles uavhengig av om det er en mann som ekter flere kvinner eller omvendt. Ut fra dette ser jeg disse to betegnelsene som ukorrekte og ubrukelige når man snakker om sharia og det å ekte mer enn en kvinne i islam. Dessuten er dette mer å anse som unntak enn regel. Jeg kaller det derfor fire koners unntaket. La oss se litt nærmere på kilden. Koranverset som åpner for muligheten til å ekte mer enn en kvinne står som vers nummer tre i kapittelet som heter Kvinner: ”Hvis dere er redd for ikke å gjøre rett mot de foreldreløse, ta til ekte det som passer dere av kvinner to, tre eller fire.”
Kari Vogt som underviser i islam studier ved Universitetet i Oslo skriver følgende i sin nyeste bok om islam: ”Ifølge klassisk korantolkning ble vers 3 åpenbart etter slaget ved Uhud i 625 da mange muslimske menn var drept og hadde etterlatt seg kvinner og barn.” (Cappelen 2005). Det neste som sies i samme koranvers og som vi sjelden hører i folks framstilling av denne saken er følgende: ”men,( begrens dere til) en om dere ikke tror dere vil klare å behandle dem alle likt.”
Det første jeg kan si er at ekteskap gir trygghet og rettigheter. I dagens samfunn kan man ofte høre folk si at de ikke ønsker å binde seg til et ekteskap nettopp fordi det automatisk følger med en god del ansvar, blant annet forsørgermessig og økonomisk. I prinsippet deler man alt man eier i to i det man inngår ekteskap. Det er det sharia lærer oss her, at hvis man ikke klarer å forsørge de etterlatte kvinnene slik loven krever, så ta dem til ektefelle slik at de automatisk kommer under sharias vinger og nyter godt av de lovpålagte rettigheter og privilegier et ekteskap gir.
På den måten får kvinnene som har mistet far eller ektemann i krig, et verdig liv og i tillegg unngår de å lide av den byrde det er å føle seg avhengig av noen man ikke har noen relasjon til, for ikke å snakke om hvilke rykter et slikt forhold kan skape. Og for å ha sagt det, slår sharia hardt ned på falske anklager om utukt rettet mot kvinner.
Ut ifra overnevnte ser vi at det mer ligner en forsørgerplikt enn en rettighet for menn vi snakker om her, tvert imot ser vi hvordan sharia fremmer kvinnenes rettigheter overfor menn.
Det vi kan konkludere med i denne saken er som følger: Islam tillater ikke flerkoneri i ordets tradisjonelle forstand, og det er heller ikke et påbud. Det er ei heller valgfritt, men nærmere det man kan kalle sterkt situasjonsbetinget. Når det er sagt så kommer man ikke fra den sannhet at islam åpner for å ekte mer enn en kvinne, men et absolutt krav sharia stiller er rettferdighet og lik behandling av alle, i motsatt fall skal man kun forholde seg til en hustru.
Frihetens pris
Alle lover har en intensjon og det har også lovene i sharia kalt, Maqasid.
Hvis det skulle falle noen inn å misbruke sharias gode intensjoner så kan ikke sharia bebreides for dette. Det ville være like galt som å påstå at norsk lov oppmuntrer til prostitusjon, eller å hevde at den norske grunnlov har skyld i alle lovbrudd som finner sted over det ganske land. Det er akkurat slik det er i sharia også; intensjonen for å ekte flere kvinner er svært klar, men hvis enkelte velger å spekulere i denne muligheten så kan man si at det er prisen man må betale for å beholde enkeltindividets frihet til å ta sine egne valg.
