- Egentlig - 16.10.2008
- Al-Shabaab er en terrororganisasjon - 19.03.2008
- Bakvendtland - 06.03.2008
21. februar skrev Dagsavisen at flere forskere mener arbeidsinnvandringen kan svekke den norske velferdsstaten. Dette ifølge forskerne på grunn av at mange av arbeidsinnvandrerne etter hvert bosetter seg fast i Norge, noe som øker presset på velferdsgodene.
Utrop har snakket med de samme forskerne Dagsavisen har sitert i saken, og samtlige sier at de føler seg misforstått eller feilsitert i saken.
– De sitatene jeg ble tillagt var tatt ut av sin sammenheng og fikk dermed et nesten motsatt meningsinnhold av det jeg prøvde å gi uttrykk for. Det har jeg formidlet i to e-mailer til journalisten – etter at saken ble publisert. Sitatene som ble gjengitt var ikke skjektet av meg før de ble trykket. Jeg likte ikke oppslaget, det var nærmest uetisk, sier forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Marianne Røed til Utrop.
Dagsavisen tok utgangspunkt i en analyse fra Frischsenteret av pensjoneringsatferden til – i første rekke – pakistanere som kom til Norge for å jobbe tidlig på 1970 tallet. Studien viser, ifølge Røed, at en relativt stor andel av denne gruppen har blitt førtidspensjonert sammenlignet med norske arbeidstakere med lignende demografiske og kompetansemessige kjennetegn.
Med referanse til dagens arbeidsinnvandring, spurte Dagsavisen Røed om dette tyder på at denne gruppen vill bli en byrde for velferdsstaten.
– Jeg svarte at undersøkelsen til Frischsenteret er et grundig og seriøst arbeid. Men at man ikke uten videre kan overføre erfaringene fra denne perioden og denne gruppen til dagens arbeidsinnvandrere og prognoser for deres nettobidrag til finansieringen av velferdsstaten, forklarer ISF-forskeren.
Røed understreker at hun også sa at det er viktig å bruke norske og andre nordiske erfaringer med innvandring fra tidligere perioder og situasjoner til å forstå dagens innvandring og forbedre integreringspolitikken.
– Ingen løsning på «eldrebølgen»
Lignende uttalelser kommer fra forskerne Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum ved Forskningsstiftelsen Fafo, også sitert i Dagsavisen. Begge mener at de ikke ser dagens arbeidsinnvandring som en trussel mot den norske velferdsstaten.
– Det har vært en generell tolkning at arbeidsinnvandring skal redde velferdsstaten. Men denne påstanden er heller ikke uproblematisk. En slik tanke forutsetter at arbeidsinnvandrerne reiser hjem når de har jobbet her en stund og at de ikke vil ha behov for noen velferdstjenester. Det mener jeg er både urealistisk og uetisk, sier Friberg.
Satt på spissen betyr dette, ifølge Friberg, at Polen skal ta utgiftene knyttet til oppvekst og utdanning, helsetjenester og eldreomsorg, mens Norge skal høste gevinstene av deres arbeid. Men Friberg mener at det er feil å tro at arbeidsinnvandrerne ikke trenger velferdstjenester.
– Man kan ikke lage en politikk ut fra tanken om at de skal komme, og så bli sparket ut når vi ikke har mer behov for dem. Det er viktig at vi har en politikk som tar høyde for at de også blir integrert i den norske velferdsstaten, noe som også innebærer utgifter, sier Friberg.
Bedre arbeidsvilkår i et tøft arbeidsmarked
Fafo-forskeren ser heller ingen fare for at regnestykket kan gå i minus med det første.
– Vi må beholde arbeidsinnvandrerne på lik linje som nordmenn. Man trenger arbeidskraft i Norge, og konkurransen om å tiltrekke seg arbeidskraften kommer til å bli hardere i Europa, ettersom flere land åpner sine arbeidsmarkeder mer og mer. Norges viktigste fortrinn da er at vi har gode arbeidsvilkår og gode sosiale ordninger for de som kommer hit. Å satse på at arbeidskraft fra utlandet skal være billig er veldig kortsiktig tenkt, sier Friberg.
Undersøkelser Fafo har gjort tidligere viser at mange arbeidsinnvandrere blir i Norge i lengre perioder eller slår seg ned permanent. Den store utfordringen er, ifølge Fafo-forskerne, hvordan Norge kan inkludere arbeidsinnvandrerne i velferdsstaten og skape et godt arbeidsliv for alle.
– Mange snakker i Norge at man skal løse eldreproblemet i Norge ved å importere arbeidskraft. Men det innebærer at de ikke skal bosette seg i Norge eller bli syke her, noe som er helt urimelig både moralsk og praktisk. For det skulle bare mangle at de skulle ha tilgang til de fleste velferdsordningene, sier forsker Guri Tyldum.
– Det er en behagelig tanke å ha en arbeiderklasse som er billig og usynlig, sier Tyldum.
