Foto: Vilde Schandy Ringdal
Nylig la Statistisk Sentralbyrå (SSB) frem rapporten Familieinnvandring, kjønn og sysselsetting. Ifølge rapporten er 57 prosent av familieinnvandrere i jobb. Av arbeidsinnvandrerne er 81 prosent i arbeid. To av tre familieinnvandrere er kvinner, og 53 prosent av dem arbeider. 65 prosent av familieinnvandrede menn jobber.
Diskrimineres
Fakhra Salimi, leder for
Mirasenteret, sier at tallene ikke overrasker. Senteret
jobber daglig med slike problemstillinger.
Hun mener det ikke er mulig å konkludere ut fra rapporten at familiegjenforente kvinner har
mindre interesse av å jobbe. Tvertimot. Hennes erfaring er at kvinner som kommer til Norge gjennom
familiegjenforening, er de som har det vanskeligst å finne jobb.
Norskopplæring er ikke en selvfølge i dag. Det bør gjøres noe med det.
– Kvinner som er gjenforent med menn med
innvandrerbakgrunn, opplever mest diskriminering. I tillegg mangler de
sosiale nettverk som gir dem tilgang til arbeidsmarkedet, sier Salimi.
Hun forteller at mange av arbeidsinnvandrere fra EØS-landene har allerede tilbud om jobb når de kommer hit. Familiene
får også oppholds- og arbeidstillatelse nesten med en gang de kommer til Norge. Derfor er det mye enklere for dem å få jobb. Arbeidsmarkedet er bedre innrettet for menn enn for kvinner fordi menn ofte betraktes som familiens overhode, mener
Salimi.
Flere i jobb med tiden
Ifølge rapporten påvirker botid sterkt graden av sysselsetting for kvinner, men ikke i like stor grad for menn. Dette henger sammen med at de fleste menn har høy sysselsetting rett etter innvandring.
– Når folk kommer hit gjennom familiegjenforening, er de første tre årene uansett vanskelige. De som er gjenforent med en nordmann, kan bruke ektefellens nettverk. Mye av sysselsettingen i Norge foregår gjennom kontakter. Innvandrere kjenner andre innvandrere, og har derfor ikke samme muligheter, understreker Salimi.
Hun mener at man må ta utfordringene med familiegjenforening alvorlig for at flere kvinner skal komme i arbeid.
– Norskopplæring er ikke en selvfølge i dag. Det bør gjøres noe med det. Introduksjonskurs bør også bli obligatorisk for andre familiegjenforente, og ikke kun flyktninger. Prosessen for godkjenning av yrkeserfaring og utdanning er komplisert. Den bør forenkles, mener hun.
Vanskelig å finne jobb
Aisha Gondal (36) kom til Norge gjennom familiegjenforening med sin mann i 1998. Tre år etter hadde hun lært seg norsk og var i jobb. Først jobbet hun som avisbud og deretter som skolefritidsassistent i et halvt år. Etter at hun fikk fagbrev, har hun jobbet som hjelpepleier i fem år.
– Det var enkelt å få jobb siden jeg kunne norsk. Men nå for tiden er det vanskelig, siden mange ønsker å jobbe. Også finanskrisen gjør det vanskeligere å få arbeid, sier hun.
Aisha kjenner også andre kvinner som har familieinnvandret til Norge og som jobber.
– Det er flere som jobber nå enn før. Noen ønsker å jobbe, men leter forgjeves. Jeg vet om fire kvinner som ikke har klart å finne jobb. De har også familieinnvandret fra Pakistan, sier hun.
Fakta:
Kvinner som etablerer seg med menn uten innvandrerbakgrunn, er i stor
grad sysselsatt (67 prosent). Sysselsettingen blant kvinner som
gjenforenes med menn med flyktningbakgrunn er derimot svært lav (38
prosent). Også for dem som er familiegjenforente med en innvandrer som
ikke er flyktning, er sysselsettingen lav (50 prosent).
*Kilde: SSB
