Foto: Leon Espinosa
- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
– Dødeligheten blant kvinner fra Somalia som følge av brystkreft er dobbelt så høy som blant norske kvinner. Men vi ser også hos andre grupper at kreften har fått utvikle seg lenger når de får diagnosen, sier Ida Rashida Khan Bukholm, overlege og professor ved Ahus til Utrop.
Har studert 65 kvinner
Hun har sett på krefttilfeller blant innvandrerkvinner i tidsrommet 2002 til 2009 på landsbasis. Journalene til hele 65 kvinner fra Sri Lanka, Pakistan og Somalia ble nøye studert. Og ifølge studien er konklusjonen klar:
Disse funnene er bare toppen av et isfjell.
* Innvandrerkvinner oppdager krefttilfellene mye senere enn befolkningen ellers.
* Hos 70 prosent av kvinnene har kreften allerede spredt seg til lymfeknuter når den blir oppdaget, og mange kommer med lokalavanserte svulster. Til sammenligning er dette tallet i underkant av ti prosent hos etnisk norske kvinner.
Selve rapporten er ennå ikke offentliggjort. Utrop har likevel fått tilgang til de mest urovekkende opplysningene.
– Mangler støtte
Tallene fra studien bekrefter det Bukholm og de andre forskerene ved A-hus lenge har fryktet. Likevel har støtten fra Kreftforeningen og myndighetene vært laber, til tross for flere forsøk på å få støtte til dette prosjektet.
– Flere studier i andre land, blant annet i Sverige har konkludert med det samme, men i Norge har det ikke vært vilje til å støtte en slik studie. Vi har søkt midler til prosjektet, men verken Helse Sør-Øst, Kreftforeningen eller Ahus sitt forskningsutvalg har villet støtte dette, sier hun.
Istedet har Bukholm jobbet med dette gratis på sin fritid.
– Myndighetene sier at de ønsker å inkludere, men egentlig er dette bare tomme ord. Når vi ser hvor alvorlig kreftallene faktisk er, synes jeg det er rart at viljen er så liten til å støtte slike prosjekter, sier hun.
– Innvandrere nedprioritert
Bukholm får støtte fra Bernadette Kumar, direktør i Nasjonal Kompetansenhet for Minoritetshelse (NAKMI). Hun er lite overrasket over Bukholms funn.
– Disse funnene er bare toppen av isfjellet og viser at vi ikke har nok kunnskap om temaet, sier hun når hun blir presentert for tallene.
I likhet med Bukholm blir mener Kumar at mange problemstillinger knyttet til innvandreres helse ofte blir nedprioritert.
– I mange år har det nesten bare vært fokus på omkjæring. Diabetes, kreft og mental helse har dessverre ikke fått den samme økonomiske støtten til verken forskning eller tiltak, fastslår hun.
– Tildeler etter kvalitet
Helse Sør-Øst ønsker ikke å gå inn på enkeltprosjekter som ikke har fått innvilget støtte. Men forteller at de mottok over 500 søknader om forskningsmidler i 2011, noe som gjør at kun de prosjektene som ifølge dem holder høyest kvalitet, får støtte.
– Vi tildeler forskningsmidler utelukkende etter vitenskapelig kvalitet. Det vil si at alle fagområder konkurrerer på lik linje. Søknadene har et generelt høyt vitenskapelig nivå i vår region, sier fagdirektør Alice Bethe Andersgaard i Helse Sør-Øst
– Samtidig ønsker vi å presisere at kreft er det fagområdet som mottar mest forskningsmidler fra Helse Sør-Øst hvert år. I 2011 tildelte vi totalt cirka 85 millioner kroner til ulike nye og pågående forskningsprosjekter og -tiltak innen kreft. Forskning innen brystkreft utgjør en stor andel av dette, sier hun videre.
Oppdages sent hos innvandrerkvinner
Andersgaard innrømmer at de er kjent med utfordringene knyttet til at kvinner med innvandrerbakgrunn ikke følger screeningsprogrammene for brystkreft og livmorhalskreft. Helse Sør-Øst har også registrert at kreft derfor ofte oppdages sent hos innvandrerkvinner.
På spørsmål om etaten tar minoritetshelse seriøst, sier Andersgaard at Helse Sør-Øst RHF har flere forskningsprosjekter som ser på utfordringer innen minoritetshelse.
– Vi ser at det trengs flere typer virkemidler både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale innsatsen. Derfor har vi sammen med Oslo kommune, og helseforetakene i Oslo-området jobbet med et eget prosjekt for styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkningen i Oslo, sier hun.
Utrop har vært i kontakt med Kreftforeningen i forbindelse med saken, men foreningen ville ikke uttale seg om verken Bukholms funn eller kritikk på dette området.
