Foto: Arkiv
- Går inn for hurtigdomstol - 25.11.2024
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
Diskrimineringsnemnda hevder en mann er blitt stoppet flere ganger i politikontroll grunnet hudfarge. Nemnda får støtte fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.
I en femårsperiode har politiet stoppet mannen for kontroll ti ganger, uten at politiet har avdekket lovovertredelser som gjelder under bilkjøring.
I juni 2020 klaget han saken inn for Diskrimineringsnemnda med påstand om diskriminering på grunn av etnisitet.
Ifølge politiet er det tilfeldig at klager har blitt kontrollert såpass hyppig. Klager mener imidlertid at det er hans hudfarge som er bakgrunnen, og at politiets praksis derfor er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet. Klager påpeker i den anledning at politiet heller ikke loggfører kontrollene sine.
Kontrolleres grunnet etnisitet
I et brev til klager har politiet innrømmet følgende:
Det synes som at du er blitt kontrollert mange ganger i forhold til andre, noe som vanskelig kan forklares på annen måte enn at din etnisitet er bakgrunn.
Ifølge Diskrimineringsnemnda kan dette sees som et konkret bevis.
Nemnda konkluderte med at klager blir diskriminert ved gjentatte politikontroller, og ved manglende loggføring av kontrollene, og fattet følgende vedtak: Diskrimineringsnemnda har fattet følgende vedtak: Trøndelag politidistrikt diskriminerer klageren på grunn av etnisitet.
– Nemnda finner det bevist at klager blir forskjellsbehandlet på grunn av etnisitet. Nemnda la i vurderingen også vekt på at ingen av de mange kontrollene har avdekket forhold som politiet har funnet grunn til å følge opp, ifølge nemndas nettside.
Har stor betydning
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm uttaler seg støttende til nemndas avgjørelse.
– Ombudet mener avgjørelsen fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda er av stor betydning, og viser hvor viktig det er at saker om diskriminering fremmes for nemnda. Det er viktig både for minoriteter i Norge og for politiet selv at deres kontroller av befolkningen har legitimitet.
Videre viser hun til at personer med minoritetsbakgrunn, særlig menn og unge menn, i en årrekke har meldt om at de opplever seg utsatt for etnisk profilering fra politiet.
– For politiet er det i egen interesse å få på plass systemer som gjør deres kontroller etterprøvbare både for selv kunne avdekke eller motbevise etnisk profilering og for at de som mener seg utsatt for det skal kunne fremme klager.
Fremmer kvitteringsordning
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) har lenge tatt til orde for at politiet skal innføre en kvitteringsordning ved kontroller. Likestillings- og diskrimineringsombudet stiller seg også bak en slik ordning.
– Vi i ombudet har anbefalt at politiet gjennomfører et forsøk med dette for å innhente kunnskap om hvorvidt en slik ordning er egnet til å gi kunnskap om etnisk profilering og skape tillit blant minoriteter. FN´s rasediskrimineringskomité, CERD, kom nylig med en anbefaling om at stater bør føre statistikk over kontroller.
Loggføring viktig
For ombudet er det også viktig å få til loggføring av stoppkontroller.
– Saken omtalt viser at noe som kan fremstå som en nøytral rutine, har en indirekte diskriminerende virkning, i dette tilfellet ved at politiet ikke har ført logg over sine kontroller. Politiet er en instans som utøver makt, og det bør derfor være ekstra påkrevd med rutiner og systemer for etterprøvbarhet.
Ombudet oppfordrer også regjeringen til å snarlig bestille forskning som tar for seg etnisk profilering.
– Statsminister Erna Solberg og politidirektør Benedicte Bjørnland uttalte til Dagbladet i juni i fjor at de er klar over at etnisk profilering har skjedd og skjer i Norge, men fremdeles mangler vi kunnskap om omfanget og arten av etnisk profilering i politiet.
