Foto: Beny Shlevich
- «Jævla jøde» - 17.06.2015
Fotnote: Skribenten av innlegget har valgt å være anonym, men Utrop kjenner vedkommendes identitet.
Selv har jeg alltid stått i mot, og sagt det høyt, nektet å gjemme meg. Ordet “antisemitisme” vekker mange minner. Det jeg husker sterkest, var da en av guttene i en guttegjeng på Kalbakken brukte “jævla jøde” som skjellsord overfor min daværende bestevenninne. Hun datet en av de andre andre i gjengen. Hun ble stående igjen med hodet bøyd og skammen lysende ut av øynene da jeg gikk. Hun turte ikke gå sammen med en som meg.
Men det er langt fra den eneste episoden:
Gi oss jøder over hele verden en mulighet til å bygge opp oss selv og dermed samfunnet.
– På en tidligere arbeidsplass viste en ung mann med kurdisk bakgrunn meg sin tatovering som forestilte en åtterball med en davidstjerne. Han sa det betyr død over alle jøder.
– Da jeg og min halvt nigerianske lillesøster gikk forbi en demonstrasjon utenfor universitet i Oslo. var slagordet “Boikott Israel”, et slagord som ofte etterfølges av “Død over alle jøder”.
– En eldre jødinne jeg kjenner, fikk et kjede med Davidstjernen brutalt revet vekk fra rundt halsen.
– Jeg husker også godt hvordan jeg som trassig fjortenåring drar jødestjernen frem og holder den opp foran dem som hetset og hatet.
Forfølgelser i historien
Jødeforfølgelser har gjentatt seg gjennom tusener av år. Allerede i 700 f.kr. ble jødene tvunget i eksil av assyrerne, og under Bar Bokhva-oppstanden 132-135 e.kr. ble jødende fordrevet fra Israel. Pogrom betyr ødeleggelse, og er et ord som kommer fra Russland. Selv er jeg halvt ukrainsk/russisk jødisk, kvart tysk jødisk, og kvart svensk. Under pogromene på 1800- og 1900-tallet mistet familien min gjentatte ganger store deler av sine eiendommer, men de var så velstående at de faktisk klarte å komme seg ut av i god behold det flere ganger.
Men da Holocaust kom, ble alt tatt fra dem. Mannen til oldemoren min døde av sykdom under vinterkrigen i Finland da Den røde armé angrep landet. Bestemoren min ble voksen over natta som tiåring. Hun fikk ansvar for to lillesøstre, én nyfødt, og en på fem, og en mor som var analfabet. De hadde ingen penger, og hun hadde press på seg til både å være best i klassen, og ta vare på familien sin. Slik har jøder overlevd i årtusener.
På pappas side kom farfar alene til Sverige som åtteåring. All familie bortsett fra en kristen tante som hjalp til å skjule ham, ble gasset i hjel i Auschwitz. Tanten min var i arbeidsleir der, men de lot henne leve.
Holocaust kom, og eiendom og penger ble ranet fra oss, bøker brent, ressurspersoner torturert og drept.
Åpne sår
Det har ikke engang gått 70 år siden Holocaust endelig var over, og likevel virker det som om en del Israel-motstandere og antisemitter tror at verdenshistorien har blitt skrevet på nytt i løpet av disse 70 årene.
Men jødiske kultur og historie er ennå ikke bygget opp igjen etter holocaust. Mye er forsvunnet for alltid og mange sår er fortsatt åpne.
Å uttale seg i om jøder eller Midtøsten-konflikten på en unyansert måte og uten å vite hva man snakker om, er ikke uvanlig i Norge. Det virker mot sin hensikt og gjør vondt verre.
Det at viktig grupper fortsetter å fortsette å spre hat mellom folk i Midtøsten gjør begge sider svakere. Det hindrer menneskene i å fokusere på gjenoppbyggingsarbeid, utdannelse og helse, når man konstant må forsvare seg mot angrep. Folk er konstant på vakt, konstant stresset, og dette gjør menneskene og samfunnet sårbart og mindre fremgangsrikt enn det kunne ha vært.
Fred blir skapt gjennom mer nyanserte og kunnskapsrike utsagn.
Avsky mot folkegrupper
Jøder har gjentatte ganger blitt angrepet og vært utsatt for misunnelse på grunn av sin rikdom og sine ressurser. Kultur, penger og kunnskap er elementer som bygger en sivilisasjon, ikke noe som truer den. Gi oss jøder over hele verden en mulighet til å bygge opp oss selv og dermed samfunnet, og tro på at mange vil det beste for befolkningen i en global verden.
Det er tankevekkende at den eneste brosjyren på HL-senteret (Holocaust-senteret, også kjent som Det jødiske museum) som omhandler romfolket heter “Naboen som ingen vil ha”. Den avskyen vi møter romfolket med i dag, og måten vi dehumaniserer dem, kan sammenlignes med holdningene som førte til jødeforfølgelsene. Vi tillegger dem i hovedsak negative egenskaper. Det er motbydelig. Denne nedvurderingen er jo et likhetstrekk som går igjen i all rasisme, om det er antisemittisme, eller hat mot afrikanere, eller arabere. Jeg nevner romfolk, men jeg er også lei av å se velutdannete afrikanere bli latterliggjort og arabere bli behandlet som de er Don Corleone selv.
Alle mennesker har både godt og vondt i seg. De smiler, lider, elsker, hater, nyter og dør som alle andre.
Det er helt ufattelig for meg at vi i 2014 ennå ikke har forstått at vi alle er like på innsiden.
