Foto: Shehal Joseph
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Våren 2009 ønsket Utrop å finne ut hvor stor andel av tamiler i Norge som ønsket eget land og lagde en avstemning. Frigjøringstigrene (LTTE)på Sri Lanka hadde dette som formål da de kjempet en væpnet kamp på Sri Lanka hvor flesteparten av tamiler i Norge kommer fra. 98,9 prosent stemte for opprettelsen av en selvstendig tamilsk stat.
Diasporatamiler støttet tigrene med pengeinnsamling, massemobilisering for demonstrasjoner, lobbyvirksomhet, informasjonsspredning og mye mer fram til 2009 da LTTE ledelsen ble fullstendig utslettet. Etter å ha oppholdt meg i Sri Lanka for å lære mer om både de politiske prosessene og tamilenes ønsker og krav ser jeg noen trekk som er svært tydelige.
Hvor kom behovet fra?
For det første er kravet om eget suverent land mindre framtredene blant vanlige tamiler på Sri Lanka. Selv om politiske aktiviteter som støtter opp om krav om eget land er forbudt ved lov, ser det ut til at mannen i gata er mer opptatt av helt andre hverdagslige ting. Kravet om eget land ble formelt lagt fram i 1976 av S.J.V Chelvanayagam og ble vedtatt på det første møtet til partiet Tamil United Liberation Front (TULF). TULF fikk majoriteten av stemmene til tamilene ved valget i 1977, og dermed regnes dette som tamilenes demokratiske uttrykk for behovet for egen stat. Men kan dette behovet sies å være eksisterende fremdeles?
Det vil ta svært lang tid å bygge opp eget infrastruktur, og kostnadene vil være for store.
Årene før 1977 var preget av etniske motsetninger og politikere som spilte på etniske forskjeller. Det ble innført og foreslått lover som diskriminerte språket tamil og andre typer diskriminering på bakgrunn av geografisk tilhørighet. Samarbeidsavtaler mellom regjeringen og tamilenes representanter fra tidligere ble ikke fulgt opp av regjeringen, og misnøyen var tydelig blant tamiler. Men spørsmålet er om eget land var løsningen, eller om dette forslaget var plantet av andre land med geopolitiske interesser i Sri Lanka. For på den tiden begynte Sri Lanka å samarbeide med USA, noe som bekymret India. At India ga støtte til LTTE og militær opplæring for å starte krig, støtter opp om denne teorien.
Situasjonen i dag er annerledes. Selv om en del politiske motsetninger på grunn av etnisitet og religion fremdeles er der, er jeg blitt mer og mer skeptisk til om eget land er løsningen. Om det i det hele tatt er praktisk, økonomisk, kulturelt og geografisk mulig å få til.
Eget land lønner seg ikke
Et eget land som oppnås gjennom krig vil være ugunstig for tamiler sammenliknet med å være innenfor et enhetlig Sri Lanka med utvidet selvstyre. Tamiler vil uansett være avhengig av samarbeid med singaleserne på svært mange områder i tillegg til utstrakt samarbeid med sør-indere som også snakker tamil. I dag produseres strøm sør i Sri Lanka, mange varer og tjenester flyter fritt mellom nord, sør og øst. Flere universiteter ligger i sør, svært mange tamiler er sysselsatte i hovedstadsområdet, nord og øst hvor flest tamiler bor. Og staten driver sykehus, skoler, vei, jernbane, sosiale tjenester osv. Eget land vil bety at alt dette vil måtte finansieres gjennom skatt og/eller utenlandsk bistand. Det vil ta svært lang tid å bygge opp egen infrastruktur, og kostnadene vil være for store. Det nordlige og østlige Sri Lanka er egentlig å regne som rurale områder med få innbyggere, lite naturressurser, få arbeidsplasser osv. Disse områdene egner seg lite som eget land rent økonomisk.
Derimot ser jeg store fordeler av å delegere mer ansvar, rettigheter og selvstyre til til de tamilske områdene, noe som ville styrket deres stilling. I så fall må det være rettigheter som en senere regjering ikke kan omgjøre. Så er spørsmålet om slikt geografisk basert selvstyre er den riktige løsningen? Flere hundre tusen tamiler bor i singalesiske områder. Spesielt i hovedstaden bor det svært mange tamiler, og har gjort det i mange generasjoner. Og andre grupper som også snakker tamil, nemlig muslimer, utgjør nå nesten en like stor andel av befolkningen som tamiler. Indiske tamiler, som også er en stor gruppe, vil ikke kunne nyte av de godene selvstyre fører med seg dersom selvstyret bare skal gjelde nord og øst.
Det er behov for grundig debatt om konkrete utfordringer og hvordan de kan løses. I 25 år var det ikke klima for åpne debatter. Alle singalesiske politikere ble avfeid som rasister. Diasporatamiler som vokser opp i vestlige land, er i dag mer utdannet, integrert og ser på Sri Lanka med friske øyne. Og vi kan håpe at de velger metoder, strategier og verktøy som følger internasjonale konvensjoner og menneskerettigheter.
