Foto: Medium
Les andre artikler i serien “Reform i islam”.
Nødvendig med bevissthet om religiøs åpenhet og tankefeil
Trenger islam reform?
Reformarbeidet i islam lever
Hvorfor skulle egentlig forståelsen av et begrep som jihad i islam være av interesse for studien av reform i Norge? På hvilken måte kan man ha en ny fortolkning av begrepet i den europeiske konteksten? Til tross for en tvetydig bruk av ordet jihad, er det jihadisme-bevegelsens bruk av begrepet som i dag dominerer offentlig diskurser.
Ordet jihad
Begrepet jihad står sentralt i den muslimske tro og tradisjon, og mange oversetter begrepet med «anstrengelse» eller «å kjempe», men det har også ofte blitt brukt i den mer generelle betydningen «nytenkning». Ordet jihad finnes flere steder i Koranen, og rent språklig betyr jihad «å bruke krefter i kampen mot et onde» – an Obejct of disapprobation» (Hellestveit 2007). Jihad kan foregå på mange måter. Både tilegnelse av viten, bekjempelse av egne syndige lyster, og overtalelse, kan tolkes som jihad. Den varianten av jihad som ofte omtales i medier som hellig krig, er sverdets jihad – «jihad al-sayf». Men en kan også bruke begrepet «jihad al-kalam», som betyr «pennes jihad«. Variantene «munnens jihad» og «håndens jihad» finnes også.
Betydning av det arabiske ordet jihad er kompleks, og ofte misforstått.
Verken Koranen eller Hadith (fortellinger om profeten Muhammed) angir konkrete kriterier for hvilke kamper som kan gis betegnelsen jihad. Dette er blitt overlatt til teologien å avgjøre, og det er altså her mye av uenigheten om forståelsen av jihad-begrepet ligger. Forståelse av jihad varierer fra muslim til muslim. For når det knyttes sterk menneskelig tro til et begrep, eller et begrepsapparat, vil det være individuelt og personlig hvilket innhold det tillegges. Det avhenger av hvordan begrepet jihad blir kontekstualisert og fortolket i mediene, og måten en sak er vinklet på, og innenfor hvilke rammer en sak er skrevet på. Alt dette vil ha store konsekvenser for hvordan en sak blir forstått av mottakeren.
Unyanserte fortolkninger skaper mistro
Mediene bidrar ofte til å overforenkle og innsnevre rammesettingen av et mangetydig begrep som jihad. Det gjør det også forståelig at troende muslimer oppfatter kommentarer om disse som krenkende, særlig i de tilfellene der nyhetsartikler, kommentarer, og leserinnlegg er skrevet av ikke-muslimer med et avgrenset syn på hva jihad-begrepet innebærer.
Krig er ikke den eneste jihad
Den forståelsen av jihad som utviklet seg i kolonitiden, er svært utbredt i dag, også i det brede lag av den muslimske befolkningen. Jihad er blitt fortolket i retning «å forsvare nasjonalstaten». Og kriteriene som har blitt brukt innen «Jus ad bellum» (‘retten til krig’), er i høy grad sammenfallende med folkeretten (‘rettsforhold mellom selvstendige stater’) som vi kjenner den fra de siste 50 årene. Et godt eksempel finner vi i reaksjonene i den muslimske verden på den amerikanske invasjonen av Irak i 2003. Invasjonen ble møtt med sterke reaksjoner i den muslimske verden, men ingen sentrale muslimske institusjoner eller fremstående lærde kom med noen rettslig fordømmelse eller oppfordringer til jihad mot USA.
Krigen i Irak var annerledes fordi det stort sett er bred internasjonal enighet om at denne krigføringen var et brudd på eksisterende internasjonale regler, og at krigen slik sett var ulovlig. Det ble da utstedt fatwaer. En fatwa er en juridisk vurdering av hva som er i overensstemmelse med islamsk lov (Vogt Kari 2014). Både statlig kontrollerte og uavhengige muslimske lærde var enige om at irakerne hadde rett og plikt til å kjempe jihad mot den invaderende styrken. Selv om det hersker uenighet blant muslimer om rangeringen av ulike former for jihad, er det klart at krigsdimensjonen bare utgjør en liten del av det doktrinene innebærer.
Historisk sett vet vi at enkelte perioder av profeten Muhammads liv var mer preget av krig og konflikter enn andre. At det finnes «surer» som kan tolkes som motstridende kan derfor betraktes som naturlig ut fra skriftens historisk-kontekstuelle opprinnelse.
Det har gått inflasjon i jihad-begrepet
Jihad-begrepet har de siste årene fått stadig større politisk aktualitet. Medieoppmerksomhet rundt jihadistgrupper er blitt enormt, og grupper som Al-Qaida og IS erklærer jihad over en lav sko. I hvilken grad har mediene skapt en ukorrekt eller ufullstendig forståelse av doktrinens innhold? Og ikke minst, hva er hellig krig? Betydning av det arabiske ordet jihad er altså kompleks, og ofte misforstått.
Ordet jihad har blitt brukt i helt andre og langt mer positive sammenhenger som blant annet «kjønnenes jihad», «økologiens jihad» eller «pennens jihad». Og her tror jeg selv sterkt på at utdanning og intellektuell kamp er det som kan skape global fred. En viktig jihad, «jihad e-akbar», er å jobbe med seg selv.
Vær kritisk, og kjemp med pennen
En av de viktigste kampene i det europeiske samfunnet, er kampen for demokrati. Dette styresettet gir rom for religionsfrihet, menneskerettigheter og kvinnerettigheter. For å begrunne at det i islam finnes belegg for å fremme demokrati, og menneskerettigheter, henvises det til paralleller i Hadith og Koranen. Landets leder skal velges av folket, slik også profetenes sedvane var. Islam sier imidlertid ikke noe om i hvilken form dette skal skje, men Hadith og Koranen overlater det til samfunnet selv å finne metoder som til enhver tid passer best. Når det gjelder praksis og reform, foreligger det ingen tekster som gir tydelige instrukser, men de blir tatt opp på generelt grunnlag som med en rekke andre idealtyper. At islam er tilpasningsdyktig, er ikke nytt. De konservative gruppene tolker dog Koranen som Guds evige lov, mens modernister sier at lovens regler kan tilpasses i samsvar med nye erfaringer og ny kunnskap.
Å basere jihad-forståelsen på ISIS’ og konservative gruppers ideologiske syn, innebærer fravær av en historisk-kritisk og kontekstuell tilnærming. Når det er sagt, må det understrekes at det er muslimers forpliktelse å foreta en historisk-kritisk studie av de overleverte fortolkninger av begrepet jihad og andre tradisjoner. Tradisjoner som kanskje er i konflikt, både med Koranen og de moderne menneskerettighetsprinsippene. Dette kan bare realiseres gjennom muslimenes autoritære og konvensjonelle fortolkninger, samt gjennom å ta utgangspunkt i de åpenbare mulighetene som finnes «pennens krig» i stedet for fysisk krig. I det reformerte islam er det pennens jihad vi må kjempe.
