15. mai skal Stortingets utdanningskomite legge fram sin innstilling om regjeringens lovforslag. Lovforslaget legger opp til at alle, også privatpersoner og firmaer, skal kunne starte friskoler i konkurranse med de offentlige. 90 prosent av friskolenes kostnader blir dekket av staten, resten må tas inn gjennom skolepenger.
Utdanningskomiteens leder Rolf Reikvam fra SV advarer mot lovforslaget, som han mener undergraver den offentlige fellesskolen, og at det vil føre til a-skoler for familier med god økonomi.
Men Clemet mener forsøk fra Sverige viser at friskolene tvert imot kan virke integrerende.
Utdanningsministeren føler seg tillagt innvandringsfiendtlige synspunkter. Hovedpoenget hennes var at friskoler vil gi alle mulighet til å velge en annen skole enn den offentlige de sokner til, sier seniorrådgiver Karin Stenstrup i Utdanningsdepartementet til TV 2 Nettavisen.
Flere oppfattet uttalelsen som en åpning for norske foreldre til å velge å ta barna sine ut av skoler med høy innvandrerandel.
Leder av Drammen Innvandrerråd, Yousuf Gilani, er også Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM). Han reagerer på at de ikke er tatt med på høringsrunden.
Friskolene er et hardt tilbakeslag for integreringspolitikken. De virker segregerende, helt klart. Clemet vil bruke mye penger på å dekke 90 prosent av utgiftene til privatskoler. Hvorfor kan ikke disse midlene brukes til å heve kvaliteten i norsk skole? spør han.
Det er ventet at regjeringens friskoleforslag blir vedtatt med regjeringspartienes og Fremskrittspartiets stemmer.
