– Jenteblader fyller deler av et tomrom i Norge når det gjelder seksualundervisning. Det sier Liv Skotheim, som har forsket på temaet. I hovedoppgaven ”Seksualundervisning på glanset papir” ser Skotheim nærmere på hvordan unge jenter leser sex- og samlivsinformasjonen i bladene, og funnene er ingen hyggelig lesning for skoleverket.
– Jenter bruker jenteblader som informasjonskilde til kunnskap om sex og samliv, men de savner likevel følelsesmessig kunnskap om temaet. De vil lese om spennende, pirrende og lidenskapelig sex, men liker det ikke hvis det blir for avansert. De aller yngste ønsker også å lese mer om den seksuelle debuten, forteller Skotheim.
Vet for lite
– Utgangspunktet for studiet var at det finnes lite forskning på unge jenter og deres forhold til jenteblader. Jeg ville snakke med ungdom og se hvilke behov disse bladene dekket for unge jenter, og hvordan jentene opplevde at det de leste påvirket dem, sier den engasjerte hovedfagskandidaten.
Intervjuene ble gjennomført med to fokusgrupper. I den ene gruppen var jentene 14 år, den andre bestod av jenter på 18. Det viste seg at det var overraskende liten forskjell mellom de to gruppene om hvordan de leste sex-informasjonen i bladene.
”Når ungdommene går i 10. klasse er det for sent å lære dem om prevensjon og hvordan man trer på en kondom. Dette kan man allerede”
Jenteblader som
informasjonskilde
– Jentene opplever selv at bladene er viktige når de vil ha informasjon om sex, mener Skotheim. Hun går også langt i å antyde at skolen, helsevesenet og foreldrene svikter i informasjonsrollen, noe som resulterer i at det er redaktørene i magasinene som bestemmer hva unge jenter skal og bør vite om sex.
Skolen kommer for seint på banen og gir de unge informasjon som de strengt tatt ikke trenger, eller som i beste fall er utdatert. – Når ungdommene går i 10. klasse er det for sent å lære dem om prevensjon og hvordan man trer på en kondom. Dette kan man allerede.
Ubalansert informasjon om sex
I følge jentene i intervjugruppene er mye av informasjonen de får gjennom offentlige kilder for negativt vinklet. Deres oppfatning er at der lærer man hvordan man kan unngå graviditet, hvordan man skal bruke prevensjonsmidler, hvordan man kan unngå kjønnssykdommer og negative følger av sex, men svært lite om at sex kan være godt og fint. I følge Skotheim har bladene i dag en større rolle som informasjonsspreder av den typen informasjon.
”Jeg tror at sex blir litt sånne ting som var litt tabu før og at det blir litt normalisert gjennom alle disse bladene. Hvis man har lyst til det, så hvorfor ikke? Så lenge man er klar over farene ved dem” (Jente, 14 år)
Jentene selv vil lese om sex og synes ikke det er for mye sex i bladene, men flere har gitt uttrykk for at det er for avansert stoff i jentebladene, forteller Skotheim. Bladene tipser om stripping, avanserte samleieteknikker og hvordan man finner G-punktet, temaer som ofte går over hodene på mange av de unge jentene.
I følge Skotheim savner jentene hun har forsket på følelsesmessig kunnskap når de leser jenteblader. Da er det spørsmål som ”Hvordan føles det første gangen?” og ”Hva er normalt?”de ofte ønsker svar på.
Stor påvirkningskraft
Selv om sex-innoldet er urealistisk for mange av leserne, opplever jentene i studien informasjonen som pålitelig og troverdig. Jentene har i tillegg liten erfaring i temaene sex-stoffet omhandler, noe som kan øke påvirkningen bladene har på leseren. På bakgrunn av dette har også leseren liten eller ingen mulighet til å ”avsløre”om bladene skriver usant eller urealistisk om sex.
”Jeg tror det er på en måte at det ser jo jævlig digg ut liksom, at det står at dette er skikkelig bra og godt. Når man er litt ung så blir man lett påvirket, og når man leser dette så vil man komme inn i de voksnes verden. På en måte..”
