- Flerkulturelle nordmenn - 16.04.2006
- Kjære Stortingspolitiker - 07.04.2006
- Er´e så nøye ´a - 06.04.2006
Stortinget behandlet 6. juni en proposisjon om endringer i barnevernloven. SV foreslo sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet at enslige mindreårige asylsøkere skal bli ivaretatt av barnevernet ved ankomst til Norge. Nok en gang fastslo de folkevalgte at norske barn skal ha vesentlig bedre behandling enn andre barn som oppholder seg i landet.
Hele saken er en politisk farse. I behandlingen av statsbudsjett for 2005 foreslo SV sammen med Senterpartiet og Fremskrittspartiet følgende:
”Stortinget ber Regjeringen sørge for at enslige mindreårige asylsøkere automatisk skal være et ansvar for barnevernet og ha et tilbud på lik linje med norske barn under omsorg fra barnevernet.”
Tilsvarende forslag ble fremmet i behandlingen av budsjettet for 2002 og 2003. Og det ble fremmet i behandlingen av barnevernmeldingen. FrP, Sp og SV har stått sammen mot regjeringen og Ap i denne saken. Men på Arbeiderpartiets siste landsmøte kom gjennomslaget for et linjeskifte i Ap. Samtidig skjer det positive endringer i de andre partiene.
Venstres landsmøte vedtar ønsket om en bedre fremtid for de enslige mindreårige asylsøkerne: ”For å kunne gi et best mulig tilbud til enslige, mindreårige flyktninger/asylsøkere, ønsker Venstre at det skal opprettes egne mottak etter samme prinsipper som en SOS-barneby.”
KrF gjør det samme: ”Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er i en spesielt vanskelig situasjon. Kristelig Folkeparti mener at disse først og fremst må få et tilbud om fosterhjem istedenfor å sitte lenge i mottak. Barnevernstjenesten må få styrket sin kompetanse til å hjelpe disse barna, som ofte både er rykket opp fra sin familie på en dramatisk måte og i tillegg sliter med andre traumatiske opplevelser.”
Etter dette er situasjonen altså at SV, Ap, KrF, Venstre og Sp har klart programfestet at det skal gjøres omfattende grep i favør av de enslige mindreårige asylsøkerne. I tillegg har FrP støttet kravet om at disse barna skal ivaretas av barnevernet flere ganger. På spørsmål fra Larm (avis utgitt av PRESS – Redd Barna Ungdom) om enslige mindreårige asylsøkere bør omfattes av barnevernets omsorg, svarte Carl I. Hagen følgende:
”Problemstillingen er i dag svært relevant, og de som har innført dagens asylpraksis bør i høyeste grad ta selvkritikk. Fremskrittspartiet har vært for å overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere fra UDI til barnevernet. Svært mange av disse barna har med seg omfattende traumatiske opplevelser og trenger profesjonell hjelp fra fagmiljøet i barnevernet.”
Dette tatt i betraktning er samtlige partier på Stortinget med unntak av Høyre for en anstendig behandling av enslige mindreårige asylsøkere.
6. juni var regjeringspartiene og FrP mot forslaget om likeverdig behandling av norske barn og enslige mindreårige asylsøkere. Høyres 38 stortingsrepresentanter har altså klart å blokkere et forslag som samtlige andre partier er for. Den politiske manøveren er intet mindre enn ruvende: De har klart å snu et så godt som samlet Storting etter sine ideer, på tross av massiv motstand.
Nå er det selvsagt slik at standpunktene pakkes inn i tåkeprat fra partiene som stemmer mot forslaget. Saksordfører Karin S. Woldseth fra FrP presterer i debatten å fortelle at hun er redd for at ”man kan få utilsiktede konsekvenser som i alle fall ikke de mindreårige asylsøkerbarna får nytte av.” Det å skjule en budsjettmessig og innvandringspolitisk motivert handling under dekke av at dette skal være til beste for dem det gjelder, slik Woldseth gjør, er skammelig. Fremskrittspartiet er kjent for sin vingling, noe denne saken illustrerer mer enn mye annet. I innstillingen til Stortinget i forbindelse med stortingsmeldingen om mangfold og inkludering, som ble behandlet under en måned før behandlingen av endringene barnevernloven, utgjorde FrP et flertall sammen med SV, Sp og Ap. Dette flertallet gikk inn for følgende: ”Flertallet mener barnevernet bør ta over omsorgsansvaret for de mindreårige enslige asylsøkerne”. De fire partiene viser til at saken om barnevernloven snart skal behandles, og forutsetter at de enslige mindreårige asylsøkerne da blir plassert under barnevernets omsorg. Takket være FrP skjedde det heller ikke denne gangen.
Komiteens leder, Sonja Sjøli fra Høyre, bruker debatten til å fortelle oss følgende: ”Allikevel er ikke nødvendigvis tradisjonelle norske barnevernsinstitusjoner og barnevernstiltak fullgode svar på de enslige mindreårige asylsøkeres behov i en overgangsfase, der det også er uavklart om de skal bli i Norge eller gjenforenes med omsorgspersoner i hjemlandet”. Det er åpenbart at barnevernet trenger en styrking idet ansvaret blir overført. Men det Sjøli egentlig sier er at Høyre ikke vet om disse barna skal bli værende i landet, dermed er det ikke nødvendig med den samme beskyttelsen som de ville gitt norske barn.
KrFs Ola Lånke sier i sitt innlegg at KrF mener det er viktig at enslige mindreårige asylsøkere sikres like god rettssikkerhet som andre barn i Norge. Dersom han virkelig mener det han sier kan det vanskelig karakteriseres som annet enn helt utrolig at KrF ikke stemmer for et forslag om nettopp dette.
Komiteen ender opp med å gå inn for bestemmelser om barnevernets ansvar ved bosettingen av de enslige mindreårige asylsøkerne. Dette er selvsagt bra, men det er lett å avsløre dette som en dekkoperasjon for å kunne vise til bedringsvilje samtidig som Høyre får gjennomslag for sin motstand mot likeverdig behandling.
Regjeringens ansvarlige for saken er Barne- og familieminister Laila Dåvøy. Hennes deltagelse i debatten understreker at regjeringens representanter gjør hva de kan for ikke å skjønne hvordan noen kan påstå at det foregår diskriminering. Statsråden viser til en rekke tiltak regjeringen har iverksatt. Mange av dem er gode tiltak, men heller ikke de kan dekke over at det bygges opp en parallell struktur ved siden av barnevernet. Denne strukturen er gjennomgående svakere og gir mindre vern for den enkelte. Det regjeringen ser ut til å gjøre er å bygge opp et barnevern for norske barn og et for utenlandske barn. Slik sett er ordningen som bygges opp tungt diskriminerende.
Spørsmålet om enslige mindreårige asylsøkeres rettigheter er blitt løftet opp i svært mange sammenhenger. Kravet er enkelt: Gi de enslige mindreårige asylsøkerne beskyttelse og omsorg under det samme regelverket som andre barn i Norge.
En slik endring vil innebære, for eksempel, at de enslige mindreårige asylsøkerne får:
– Eksternt tilsyn fra fylkesmannen mens de bor i institusjon/asylmottak.
– Vesentlig strengere krav til det fysiske miljøet i institusjonen.
– Krav om plassering av institusjonen, krav om lekearealer og fritid.
– Strengere krav til bemanning og dens kompetanse.
– Anstendige satser på tilskudd både til drift og til hva det enkelte barn har å kjøpe seg mat, klær og andre nødvendigheter for.
– Rettssikkerhet gjennom klageadgang på vedtak.
Listen kunne vært lengre.
En dag vil vi se tilbake på dagens behandling av de enslige mindreårige asylsøkerne med skam. Den vil føye seg inn i rekken av brutale overgrep sammen med det de folkevalgte har gjort mot blant annet reisende folk, barnehjemsbarna i etterkrigstiden og samene.
6. juni ble en trist dag for de enslige mindreårige asylsøkerne Og det ble en trist dag for vår nasjonalforsamling som ikke kan gjøre et så enkelt og selvfølgelig vedtak. Dersom venstresiden vinner valget til høsten må dette være noe av det første det rettes opp i; barn fortjener bedre!
