– Det hender vi blir kontaktet av folk som er bekymret for at de blir regnet som medlemmer av kirken, dersom de ikke er innmeldt i et annet trossamfunn, sier generalsekretær Rifat Bashir i den muslimske menigheten Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat i Oslo.
Komplisert system
Utrop har også mottatt lignende henvendelser. Noen av tipsene har gått på at kirken stikker av med statstøtte for alle dem som ikke er medlem av noen menighet eller trossamfunn. Er systemet så urettferdig? Vi bestemte oss for å komme til bunns i saken.
Først litt om den offentlige støtteordningen til de religiøse samfunnene i Norge, som mildt sagt fortoner seg ganske komplisert. Kirken får ikke tilskudd etter antall medlemmer, men mottar årlig et beløp som beregnes på grunnlag av hva det koster å holde kirkegården og kirkebygningene i stand, samt lønninger til prester og andre ansatte. Til slutt deles det samlede beløpet kirken mottar på antall medlemmer, slik at Kultur- og kirkedepartementet sitter igjen med et tall på hvor mye støtte statskirken mottar per medlem. Dette tallet er viktig for andre trossamfunn, som får støtte på grunnlag av antall medlemmer. Disse trossamfunnene skal hvert år ha like mye per medlem, som det kirken får. Nytt av året er det at samfunnene må oppgi medlemmenes personnummer, for å ha rett til å motta offentlig støtte. Men tilbake til utgangspunktet. Står det mange personer i kirkens medlemsregister som ikke ønsker å stå der?
Medlem mot sin vilje
Svaret fra Human-Etisk Forbund er et krystallklart ja. Livssynsorganisasjonen opplyser til Utrop at mange av deres medlemmer står oppført på medlemslistene til Den norske kirke, til tross for at de aldri har blitt døpt. De er, stikk i strid med hva de selv ønsker, ufrivillig blitt medlemmer av kirken. Dette fordi kirken ifølge Human-Etisk Forbund, la hele folkeregisteret til grunn da de i 1997 opprettet et eget kirkeregister. Alle ble automatisk medlemmer, bortsett fra personer med utenlandsk opprinnelse, og folk som tidligere hadde meldt seg ut.
Innvandrere fjernet
Seksjonssjef Gisle Nødtvedt i Kirkerådet bekrefter at kirken tok utgangspunkt i folkeregisteret da de etablerte et eget medlemsregister i 1997.
– Vi fikk lov av Stortinget til å gjøre det sånn. Alle første- eller annengenerasjonsinnvandrere ble luket ut. Det samme ble medlemmer i andre trossamfunn, bortsett fra Human-Etisk Forbund.
– Hvorfor ble ikke de fjernet?
– De ville ikke utlevere medlemslistene sine sånn at vi kunne vaske dem mot vårt register, svarer Nødtvedt.
Da generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, blir konfrontert med disse opplysningene, svarer han at de av prinsipielle grunner ikke ønsket å overlevere lister med navn og personlige opplysninger, til kirken.
– Til tross for at dette medførte at dere og andre trossamfunn mottok mindre offentlig støtte?
– Det spilte ingen rolle. Her snakker vi om et prinsipp, sier generalsekretæren.
Ikke automatisk
medlem
Men hvordan er det for en person som flytter til Norge. Blir hun eller han automatisk regnet som medlem av kirken?
– Nei, svarer Gisle Nødtvedt i Kirkerådet.
– Som nyinnflytter blir man ikke regnet som medlem av kirken, dersom man ikke er døpt. En del tror at kirkemedlemskap automatisk følger med et statsborgerskap, men det gjør det ikke, fortsetter han.
– Ingen over 18 år og som ikke er døpt, skal stå som medlem hos oss. Hvis en av foreldrene er medlem, vil barnet være registrert hos oss, uavhengig om det er døpt eller ikke, til det fyller 18. Men ikke lenger enn det, avslutter Nødtvedt.
