- Ibsen uten tid og rom - 19.10.2006
- Mener USA selv står bak 9-11 - 21.09.2006
- Vi trenger nye briller! - 25.08.2006
Men jeg skammer meg ikke over å være det! Derimot føler jeg meg truet fordi jeg er muslim! Som muslim er jeg nemlig skyts for alle: Jeg kan drepes av en “muslimsk selvmordbomber”, eller med et par skudd i hjernen av britisk politi, eller jeg kan fengsles på ubestemt tid. Dersom mennesker med makt ikke liker det jeg skriver kan jeg kanskje en dag havne i Guantanamo.
Men vet dere hva? Jeg gidder ikke lenger å unnskylde meg for noe jeg ikke har gjort, for noe jeg ikke har tatt del i, for noe jeg ikke støtter. Ja visst, var selvmordsbombere i London og i Sharm og i Tyrkia muslimer, men de er ikke meg!
Husker dere Timothy Mcveigh forresten? Kristenfundamentalisten fra David Korech-sekten som sprengte et helt bygg i Oklahoma og drepte 168 uskyldige mennesker? Nei, de fleste husker vel ikke ham lenger, men det var nå en tjueåring som ble terrorist en dag i 1995. Hva det var som fikk ham til å bli det?
FBI hadde angrepet leiren til sekten hans, brent den ned til grunne og drepte over 70 mennesker deriblant mange kvinner og barn. Mcveigh mistet forstanden, altså evnen til å vurdere hva som er moralsk riktig, og tok sin hevn et år senere.
Selv om Mcveigh var kristen, var det ingen som angrep alle kristne i verden. Politiet fikk ikke beskjed om å drepe alle mistenklige kristne de kom over! Men det jo en engangshendelse, tenker du kanskje nå. Jo da, du har rett, men hva om kampen ikke hadde sluttet der? Hva om “krigen” mellom sikkerhetsstyrkene og disse sektene hadde fortsatt? Ville vi kanskje ha fått flere ’Mcveigh’er?
Jeg minnes Mcveigh, fordi jeg ser det menneskelige i fenomet: ’å gå fra forstanden!’ Uansett om vi er kristne, muslimer, jøder eller ateister, har vi som mennesker en grense som ikke må sprenges, for da begynner det å gå galt. Slik det gjorde med Mcveigh!
Det finnes ingen unnskyldning for å drepe uskyldige mennesker, men det må finnes en forklaring på hvorfor det skjer. Vi er alle enige i at det er utilgivelig at uskyldige bombes i filler. Men hvordan skal vi stanse fenomenet?
Den britiske politikeren og antikrigs-aktivisten Galaway satte frem en litt fiffig sammenligning i et intervjue han hadde med en arabisk satelitt kanal. Litt omskrevet lyder den slik: Når vi plutselig irriteres av fluer i det vi sitter i hagen og griller, tar vi tak i fluesmekken og dreper dem. Rett etterpå dukker nye fluer opp, bare for å bli skvist under fluesmekkens mange ruter. Og slik kan du fortsette å drepe fluer, men det vil alltid komme nye så lenge du ikke fjerner avfallsplassen i tomten ved siden av! Terroristene er fluene og avfallsplassen er Vestens politikk i muslimske land.
Vi må samarbeide på tvers av grenser, kultur og relegion for å stanse galskapen, både krigens og terrorismens galskap. De går nemlig hånd i hånd. Vi må sammen fjerne avfallsplassen slik at vi kan renske ut alle fluene. Vi må bygge broer istedenfor å grave oss ned i hver vår kampgrav. Det må vi gjøre ikke bare for vår skyld, men tenk dere hvordan verden blir dersom galskapen overføres til den neste generasjonen. Hvem av oss vil da være stolt av den arven vi har etterlatt våre barn? I hvert fall ikke jeg!
