Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) kjenner til både jenter og gutter som har blitt lurt med til familiens hjemland i den tro at familien skulle på “ferie” og besøke slektninger. Andre har opplevd å bli tvunget med på reisen.
Her er noen eksempler:
Jente, 17 år:
En jente på 17 år hadde vært i konflikt med foreldrene og brødrene over lengre tid fordi de mente hun var for “norsk”. Hun ble med faren og broren til familiens hjemland. Reisen handlet om at de skulle bli venner, forklarte hennes far, og hun skulle bli bedre kjent med familiens kultur, sa han videre. Jenta var i tvil om hun kunne stole på faren, men følte at hun måtte gi han en sjanse, at hun var “utakknemlig og ulydig” dersom hun sa nei til å bli med. Idet de lander på flyplassen i farens hjemland, tar han fra henne passet, slår henne, og tar henne med til landsbyen sin. Uten mulighet til å rømme, holdes hun innestengt i lang tid, bankes opp konstant, og blir til slutt tvunget til å gifte seg med en mann i familien. Hun hadde ingen sted å søke hjelp, ingen familiemedlemmer eller naboer som var villige til å gripe inn selv om de visste at hun ble mishandlet. Hun visste også at på politistasjonen ville hun etter all sannsynlighet bli møtt med overgrep. Med livet som innsats rømte hun tilbake til Norge.
Gutt, 18 år:
En gutt på 18 år ble i lengre tid presset og truet av familien som mislikte at han hadde norsk kjæreste. Han ble slått av mannlige familiemedlemmer, og stengt inne i perioder. Familien ville at han skulle gifte seg med en kusine i hjemlandet deres. Gutten stod imot presset, men konsekvensene var at han ikke fikk skolegang, jobbe eller være sammen med venner. I håp om å endre situasjonen, sa han derfor ja til å bli med på ferie til familiens hjemland. Han håpet at ved å vise denne velviljen, ville han bli behandlet bedre når han kom hjem til Norge igjen. Han tok feil. I familiens hjemland la moren seg “syk”, og sa at hun kom til å dø, og at det eneste som kunne hjelpe henne var at han giftet seg med datteren til søsteren hennes. Alle menn i familien presset og truet gutten inntil han ikke orket mer. Han så ingen annen utvei enn å bli giftet bort, og tenkte at han fikk løse problemene tilbake i Norge igjen. Han har nå prøvd i flere år å få støtte av familien til å skille seg. Det får han ikke, og lever nå alene, utstøtt av familien fordi han nekter å leve sammen med kusinen.
Jente, 15 år:
En jente på 15 år hadde hatt mye problemer hjemme fordi hun ville satse på utdannelse, og derfor ikke var villig til å bli giftet bort i ung alder. Hun visste at hennes foreldre vurderte en langt eldre mann som ektemann for henne. Derfor ville hun ikke bli med til foreldrenes hjemland på ferie. Hun var sta og sterk i lang tid, og fikk derfor mye juling. Da faren hennes inviterte henne med på en biltur til slektninger i England, dro hun i god tro. Men bilturen gikk ikke til England. Hun ble tatt med til en europeisk storby, dopet ned på sovemedisin, og satt på direktefly til farens hjemland. Hun levde innestengt i over et år før hun klarte å rømme. Med familien og politiet etter seg, nådde hun med et nødskrik den norske ambassaden uten å bli innhentet. Ambassaden fikk sendt henne trygt tilbake til Norge.
For disse ungdommene ble ”ferien” til et mareritt. Her er viktige spørsmål for deg som kan komme i en krisesituasjon: Når er situasjonen min så vanskelig og utrygg at jeg bør søke hjelp? Hvor kan jeg få hjelp når jeg er redd for at en “ferie” kan føre til at jeg giftes bort? Og hvilken hjelp kan jeg få?
(Kilde: SEIF)
