- Privatskoler, det nye Norge og kunnskapsministeren! - 16.04.2006
- Julenissen kom ikke til Fatim - 15.04.2006
- Afrikaneres møte med politiet er vanskelig - 07.04.2006
Igjen viser ferske tall at arbeidsledigheten blant innvandrerne er alarmerende høy. I Oslo utgjør innvandrerne 42 % av arbeidssøkende. Innad i denne gruppen er det miljøer hvor arbeidsledigheten er opptil 50 %. For eksempel norsksomaliere. (Innvandrernes andel av Oslos befolkningen er ikke større enn 20 %.) Dette er et skremmende bilde. Det borgerlige flertallet har hatt makta i Oslo i sammenhende 30 år, med et kort avbrekk på 90-tallet da SV dannet byråd i Oslo sammen med Arbeiderpartiet. I inneværende periode har de hatt drahjelp fra sine meningsfeller på stortinget også. Den høye arbeidsledigheten blant minoritetene er et resultat av en villet politikk fra den borgerlige siden.
Mange arbeidsgivere kvier seg for å ansette en person med minoritetsbakgrunn. Det ligger ikke nødvendigvis rasisme i dette. De aller fleste velger bare blant dem de føler seg trygge på. Det er viktig at noen hjelper arbeidssøkende med minoritetsbakgrunn inn i arbeidslivet. Denne jobben kan A-etat gjøre utmerket. Men her trengs det nytenkning og ressurser. A-etat må aktivt gå inn i situasjonen, hjelpe arbeidssøkerne med å lære hvordan han/hun skal presentere seg for arbeidsgiveren og bli det avgjørende bindeleddet mellom arbeidssøkeren og arbeidsgiveren. A-etat må også følge arbeidssøkeren etter at han har fullført “introduksjonskurset” til han/hun får en jobb. Ellers er jeg redd for at introduksjonsprogrammet vil bli mislykket.
Veldig mange mennesker får jobb via sitt nettverk i det etablerte arbeidslive, dessverre er det en kjensgjerning at minoritetene ofte mangler slike. Eller at det nettverket som eksisterer er svært svakt. Dette må kompenseres med at A-etat tar et ekstra ansvar for minoritetene.
Vi må sørge for at innvandrerne lærer seg språket fortest mulig. For å gjøre dette må vi utvide rammen for dem som har rett til å lære norsk. Den nåværende regjering har ekskludert mennesker som blir gjenforent med sin familie som har fått opphold på humanitært grunnlag fra å lære norsk. De som har rett til å lære norsk har fått forkortet timetallet. Dette må snus. Det må åpnes for at innvandrerne får anledning til å lære seg norsk på sin arbeidsplass.
Arbeidsmarkedstiltak og praksisplass har vist seg å være gode tiltak for å få mennesker med minoritetsbakgrunn inn i arbeidslivet. Dette gir innvandrerne arbeidstrening og referanser, mens arbeidsgiverne blir kjent med deres kompetanse. Nåværende regjering har svekket begge disse tiltak. SV ønsker å snu denne situasjonen.
Både statlige og kommunale virksomheter må bli bevisste på utfordringen. Alle kommuner bør ha en rekrutteringsplan når det gjelder minoritetene. En god regel er at den offentlige staben i kommunen skal gjenspeile befolkningens sammensetning i kommunen. Statlige virksomheter må lage egne mål forrekruttering. Minoritetene må oppfordres til å søke når det offentlige utlyser ledige stillinger. Det må sørges for at minst én kompetent søker med minoritetsbakgrunn innkalles til intervju dersom det finnes blant søkere. Kvotering er et middel vi har brukt for å jobbe i retning av målet om likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet. Det samme vil SV bruke for å integrere minoritetene i arbeidslivet.
SVs statsråder skal ha i oppdrag å lage en rekrutteringsplan for sine departementer dersom SV kommer i makta. Planene skal fortelle hvordan minoriteter skal rekrutteres. På slutten av sin periode skal SVs statsråder fremlegge et regnskap. Folk skal vite at det gjør en forskjell når SV har en hånd på rattet.
