- Ibsen uten tid og rom - 19.10.2006
- Mener USA selv står bak 9-11 - 21.09.2006
- Vi trenger nye briller! - 25.08.2006
Den israelske statsministeren, også kjent som bosetterens far, gjennomførte den såkalte atskillelsesplanen for Gazastripen. Noen av de 8 500 bosetterne pakket sammen og flyttet frivillige, mens halvparten ble igjen og politi og militære ble nødt til å tvangsflytte dem. Bosetternes tårer ble overført direkte inn til stuene våre. Personlig tviler jeg ikke på at det er sanne tårer, at det er vondt for disse hardknekte sionistene å gi avkall på en del av drømmen om Stor-Israel.
Men gir de virkelig avkall på en drøm, eller erstattes bare en bit av drømmen med en annen? Er det slik at atskillelsen av Gazastripen blir et første skritt mot en palestinsk stat? Og hvis det er slik, hvorfor er det bare snakk om en atskillelsesplan og ikke en tilbaketrekning?
Velkommen til Midtøsten, senter for kompleksiteten “itself”. Her er det alltid så mange mørke bakrom, så mange skjulte deler. Men la meg forsøke å tenke høyt, slik svært mange gjør for tiden her nede:
Hva skjer etter at atskillelsesplanen er gjennomført? Hvilken status får egentlig Gazastripen? USAs utenriksminister Condoleezza Rice nektet å svare på spørsmål relatert til Gazas status da hun i juli besøkte Tel Aviv. Gaza blir verken helt fritt eller helt okkupert. Blant annet vil grensene til Gazastripen forbli under isralesk kontroll, og Gazastripen kan fort bli et palestinsk reservat under israelsk herredømme.
La oss også huske at Gazastripen har vært en økonomisk byrde for Israel med en intakt motstandsbevegelse. Mens Israel ikke klarte å kverke den palestinske motstanden i Gaza, har de langt på vei lykkes med å kvele motstanden på Vestbredden.
En evakuering av 8 500 bosettere i Gazastripen, der det også bor omtrent halvannen million palestinere, fristiller større midler til ytterligere kontroll over Vestbredden. For palestinerne er en palestinsk stat side om side med Israel bestående av Gazastripen, Vestbredden og Øst Jerusalem. De fleste palestinerne og arabere tror ikke atskillelsesplanen nødvendigvis vil skape fred i området. Hvorfor?
Jo, fordi samtidig med at bosetterne fikk beskjed om å flytte ut frivillig, gav Israels forsvarsminister i en pressekonferanse klar beskjed om at det er minst seks større bosetninger på Vestbredden som Israel vil beholde “til evig tid”. Hvordan kan vi tolke dette? De fleste ser helt klart strategien: Israel gir begrenset avkall på Gazastripen mot full kontroll på Vestbredden. Og når vi nå har sett hvor mye bråk utkastelse av 8 500 bosettere skaper, vil verden sikkert vise forståelse for at Vestbreddens 230 000 hardknekte settlere ikke kan flyttes på. Da er det lettere å dytte bort noen av de to og et halvt million palestinere på Vestbredden.
Problemet er bare hva som skjer dersom Israel fortsetter å slå ned på palestinerne på Vestbredden, slik de tidligere har gjort.
Det er liten grunn til å tro at palestinerne i den atskilte Gazastripen vil sitte stille og se på. Dersom atskillelsen av Gaza ikke er et skritt av mange mot en palestinsk stat, kan hele situasjonen fortone seg som en udetonert bombe. En fjerde intifada kan komme raskere enn vi kan tenke oss. Det vet også Sharon. Han uttalte samme dag som tvangsevakueringen begynte at han ville bygge flere nye bosetninger på Vestbredden. Sharon er nok fortsatt settlernes far – han er bare blitt en smartere far med årene.
