Fra sjokk til lettelse

– Avslaget kom som et sjokk. Var dette virkelig mulig? Trodde norske myndigheter at vi hadde uærlige hensikter? Min kone og jeg følte oss dypt såret, Martin var knust og familien vi hadde bodd hos i Vietnam, ble svært lei seg, forteller Rolf Aakervik.
Ikke minst gjaldt det 18 år gamle Ngoc Quan (eller Tram som hun kalles), som i tillegg til gjensynet med Martin og foreldrene, hadde gledet seg til å komme til Norge for å praktisere engelsk og oppleve den norske kulturen.

Stor gjestfrihet
Historien startet i påsken. Da satte mor Gunnhild, far Rolf og sønnen Martin seg, sammen med noen vietnamesiske venner, på flyet med kurs mot østligere strøk. Vennene skulle til hjemlandet for å besøke familie. Under oppholdet i Vietnam bodde tre blad Aakervik gratis hjemme hos noen slektninger av vennene. Gjestfriheten var stor, en minibuss ble leid og sammen dro de alle på utflukter til mange forskjellige steder.
Tram og Martin fikk umiddelbart god kontakt. For å gjengjelde gjestfriheten de hadde opplevd, tilbød Gunnhild og Rolf Tram et opphold i Norge på deres regning, etter at hun hadde avlagt de avsluttende eksamenene i videregående skole nå i sommer. Forutsetningen var at hun reiste tilbake til Vietnam etter endt opphold i Norge, som etter planen skulle vare i tre måneder.

Ung og singel
Tilbake i Norge ble flybilletter tur-retur bestilt, dokumentasjon på at Rolf og Gunnhild hadde råd til å forsørge Tram mens hun var her i landet skaffet, og garantiskjemaer fylt ut. Disse ble levert både til Utlendingsdirektoratet (UDI) og politiet.
I Vietnam måtte Tram dra den lange veien fra Saigon til hovedstaden Hanoi, for å la seg intervjue på den norske ambassaden, før hun kunne søke turistvisum.
Drøye to måneder senere, i midten av juli, kom avslaget. Hovedargumentet i dokumentet, som Utrop har fått tilgang til, er frykt for at Tram ikke hadde kommet til å reise tilbake til Vietnam etter visumets utløp, siden utvandringspotensialet fra Vietnam til Norge, ble vurdert til å være høyt. Alderen og det faktum at hun var singel, ble også trukket frem.

Ingen hushjelp
– Dette opplevde vi som veldig alvorlig. Verken Tram eller vi hadde noen som helst slags planer om at hun skulle bosette seg eller bli værende i Norge, etter at visumet hadde gått ut. I vår familie har vi verken tradisjon for, eller bruk for en hushjelp. Derfor hadde vi ingen behov for, eller ønsker om, at hun skulle bli boende hos oss utover de tre månedene. Hadde hun valgt å bli her på egen hånd, ville hun ikke hatt noen rettigheter, og det hadde jo ikke vært noen god situasjon for henne, sier Rolf Aakervik.
– Jeg reiste sammen med foreldrene mine på ferie til Vietnam. Det var ikke for å finne en kjæreste eller hente en kone, sier Martin, som synes reglene for å få turistvisum er svært firkantede.

Vanskelig ambassade
Pappa Rolf er av samme oppfatning. Han forteller at regelverket har blitt veldig stramt, noe følgende historie beviser:
– Da jeg for noen år siden arbeidet i Kenya, hadde jeg en sjef som i dag er ansatt i Plan Kenya. I forbindelse med at han skulle til Oslo for å delta på en konferanse, ønsket familiefaren å være her et par dager ekstra, slik at vi kunne møtes. Men det var ikke problemfritt for den norske ambassaden i Nairobi. En e-post til ambassaden, der jeg forklarte at forlengelsen skyldtes at han og jeg skulle treffes, ble ikke godtatt. Jeg måtte sende en konkret invitasjon, forteller Rolf oppgitt.

Håper kan komme
For Tram var veien til Norge enda lenger. Avslaget fra ambassaden anket hun inn for UDI, som bare for kort tid siden omgjorde ambassadens vedtak, og lot henne få turistvisum.
– Vi synes det er helt fantastisk at hun likevel får visum, selv om vi i utgangspunktet ikke trodde det skulle være noe problem, sier en glad Rolf Aakervik.
– Nå håper vi bare at hun kan komme og være her noen uker, og at forsinkelsen ikke ødelegger for hennes fremtidige utdanning, avslutter han.
Den norske ambassaden i Vietnam har ikke svart på Utrops henvendelser i forbindelse med deres behandling av denne saken.

UNDERSAK
– Forstår at det virker rart

– Jeg har full forståelse for at visumreglene kan fremstå som vanskelige og at våre avgjørelser virker rare, sier underdirektør Cecilie Sande Amundsen i Utlendingsdirektoratets visum- og reisedokumentenhet.

Av Kjetil Hegna

I følge Amundsen er fremviselse av returbillett på forhånd og fremleggelse av økonomiske garantier, slik familien Aakervik gjorde, krav som må oppfylles for at norske myndigheter i det hele tatt skal behandle en visumsøknad.
– Mange tror at dersom den økonomiske garantien foreligger og en tur-retur billett blir vist frem, så blir turistvisum innvilget. Men så enkelt er det ikke. Dette er formelle vilkår som må være oppfylt, for at en søknad om visum i det hele tatt skal kunne behandles, sier Amundsen, som har forståelse for at dette kan høres rart ut for publikum.
– Økonomiske garantier fra en vertsfamilie og en returbillett, sier ikke noe om vedkommende søker vil returnere til hjemlandet eller ikke. En ung student har dårligere returforutsetninger enn en som har jobb. Dokumentasjon på at man har skoleplass styrker derimot returforutsetningene. Men vi ser også på hvilke tilknytning vedkommende har til Norge. Sterke velferdshensyn, som at søker har nær familie her i landet, kan oppveie dårlige returmuligheter. Et lands utvandringspotensiale, er sammen med søkers returforutsetninger, det vi legger mest vekt på når vi behandler søknader om turistvisum, sier Amundsen, som nevner Iran, Irak, Pakistan og Vietnam som eksempler på land med et stort utvandringspotensiale.
– Men hvorfor er Vietnam på listen over land med stort utvandringspotensiale, når landet opplever en årlig økonomisk vekst på i gjennomsnitt sju prosent?
– Selv om det går bedre i Vietnam nå, sier våre landrådgivere at det fremdeles er et land med et stort utvandringspotensiale til Norge, svarer Amundsen.
I løpet av årets første sju måneder ble 33 prosent av avslagene på turistvisum, gitt av ambassaden i Vietnam, omgjort etter at de ble klaget inn for UDI. Av til sammen 18 saker, fikk seks en lykkelig løsning for søker sitt vedkommende, etter at UDI hadde behandlet klagen.
I 2004 omgjorde UDI 26 prosent av avslagene gitt av ambassaden i Hanoi, som ble klaget inn for UDI.