Gjennomvåte, rødlige leirmasser dominerer gatebildene i Pastores og Jocotenango i Sacatepequez-regionen. Samt skitne menn i tungt kroppsarbeid. De er i ferd med å grave frem husene sine. Alt innbo er ødelagt. Biler og maskiner totalhavarerte. Likevel er det viktig å fjerne leirmassene så raskt som mulig. Blir de liggende for lenge, øker sykdomsfaren. Den fuktige gjørma er et yndet klekkested for mikrobebærende insekter. Samtidig tærer den på vegger og gulv. Mennene arbeider det de er gode for – med sterkt begrenset tilgang på mat og drikke. Trillebårlass på trillebårlass tømmes ut i gatene. Mens kvinnene tar seg av barn og eldre på de provisoriske herbergene i kirker og forsamlingshus.
Materielle skader
I tillegg til de tapte menneskelivene har orkanen påført landet store materielle skader. På flere steder er infrastrukturen brutt totalt sammen. Veier, vann, elektrisitet og telefonlinjer må rekonstrueres. Det dreier seg om millionkostnader og utallige arbeidstimer. Og som en annen konsekvens følger tapene relatert til kommunikasjonsstansen. Banktransaksjoner og foretningsforbindelser ble paralysert i flere døgn.
Jordbrukssektoren er også hardt rammet. Store avlinger har enten råtnet på grunn av fuktighet eller blitt nedgravd. Dette påvirker både den nasjonale matforsyningen og eksporten. I følge det nasjonale jordbruksdepartementet ble 30 000 m² med dyrket mark ødelagt. Bare når det gjelder hvit mais, som er det viktigste basisproduktet i folkedietten, tilsvarer tapene rundt en million kroner. Og i sukkerindustrien estimeres tapene til drøye 200 millioner.
Økt kriminalitet
Landets kriminelle vet å utnytte situasjonen. Flere steder rapporteres det om falske evakueringsalarmer. Natt til fredag fikk innbyggerne i Jocotenango beskjed om å forlate husene sine. Ryktene som spredte seg raskt fra husstand til husstand, hevdet at en demning var i ferd med å briste og at de derfor burde evakuere så raskt som mulig. Så fikk politiet varslet om at det var en falsk alarm. Ryktene stammet fra en kriminell gjeng som planla tyveritokt så snart husene ble tømt for folk.
I Santiago Atitlan spekuleres det på om det motsatte var tilfellet. Selv om flere ble varslet om rasfaren, valgte de å forbli i husene sine for å beskytte eiendelene sine. De trode det var en falsk alarm fra en eller annen kriminell gruppe, og slik ble de begravd levende.
I dagspressen rapporteres det også om overfall av hjelpemannskap, samt plyndring av hjelpeforsendelser. Det er derfor forbundet med risiko å ferdes langs de veiene som fortsatt er åpne.
Sykdom og mareritt
Regnet og leirmassene øker sykdomsrisikoen. Det er ennå for tidlig til eventuelle epedemiutbrudd. Men det fryktes at luftveisinfeksjoner og diaré vil ramme befolkningen. Videre er soppinduserte hudinfeksjoner en sannsynlig følge. Og dersom regnfallet vedvarer, vil situasjonen bringes ytterligere ut av balanse.
På sikt vil også traumer og andre psykiske lidelser gjøre seg gjeldende. Hundrevis mistet sine nærmeste, og tusenvis sto selv i fare for å miste livet. Dette påvirker menneskesinnet. “sLivet vil aldri bli som før”, sier 45-årige Magdalena fra Pastores. “Om natten vil lyden av de dødsbringende vannmassene vekkes til live i drømmene våre”.
Tallkilde: Den nasjonale dags-avisen ”El periódico”, 10.10.05.
