noriteter. Ikke bare etniske minoriter, men de norskfødte katolikker er en minoritet blant katolikkene i bispedømmet, sier Eidvig.
Han mener det er viktig å ha gudstjenester for alle. Av 140 nasjonaliteter som er tilknyttet den kaltolske kirke, er det noen menigheter som har gudstjenester på sine egne språk, men det er ikke alle.
– Det er viktig å lære norsk, som er et felles språk og å lære å kjenne gudstjenesten på norsk, sier Eidvig som ble ordinert til biskop lørdag 22. oktober.
Før sin konversjon til katolisismen i desember 1977 studerte han teologi ved Universitetet i Oslo. Han oppholdt seg 14 år ved klosteret Stift Klosterneuburg i Østerrike før han returnerte til Norge. Den høytidelige ordinasjonen av Eidsvig ble innledet med en prosesjon av 140 prester, biskoper og ordensbrødre. Den katolske kirken måtte låne Trefoldighetskirken av sine lutherske trosfeller, ettersom St. Olavs katolske domkirke var for liten til å huse alle gjester fra inn- og utlandet. Han ble innsatt i St. Olav katolske domkirke samme dag som bispevielsen. Eidsvig er den første norske katolske biskop siden 1963, da John Willem Gran ble ordinert.
Umulig med
fordommer
Andelen katolikker i Norge er økende. Da Eidsvig konverterte til katolisisme i 1977 var ca.
7 000 katolikker i Norge, nå er tallet opp i mot 50 000 registrerte. I tillegg er det mange som er ikke er registrert.
– Det er flyktninger og innvandrere som står for den største økningen, i følge Eidsvig. – Med så mange flerkulturelle katolikker er fordommer umulige. Her må man be sammen og motta sakramenter under samme tak, så for en praktiserende katolikk er fordommer umulige.
Han mener katolikker i Europa ofte er artikulerte, og snakker ofte om problemer, mens asiatiske katolikker søker løsninger i bønn. – De er også flinkere å komme til messen, til å praktisere og tror på at de får hjelp guddommelig, sier Eidsvig som er født og oppvokst på Rjukan.
Asiater har lært ham at form og innhold må stemme overens. Derfor er de f.eks opptatt av røkelse og seremonier, og ikke bare av ord, det slik ofte blir i europeiske land. – Når språket svikter er symboler viktige. Det er en del av felles uttrykksmåter som vi har, påpeker Eidsvig.
Eidvig oppfordrer innvandrere til å holde ved sine moralske verdier.
– Det er viktig å ikke gi slipp på kulturell stolthet og tradisjoner, og være stolt over hvor man kommer fra. Man må ha mot til å være tro uansett religion.
Oslo katolske bispedømme er betydelig større enn navnet skulle tilsi. Oslo katolske bispedømme er Den katolske kirkes jurisdiksjon i hele det sørlige Norge. Bispedømmet dekker landets tretten sydligste fylker.
Forsoning mellom
religioner
– I islam er dialog en lang tradisjon. I en tid var islam villig til å snakke med kirken, mens kirken ikke ville. Den katolske kirken er i dag medlem i Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn, og jeg har forsikret meg om at den katolske kirke fortsetter deltakelsen i dette rådet.
Liberal konservativ?
Eidsvig erkjenner at han ikke er radikal. Et annet medie hadde karakterisert ham som liberalkonservativ. Han påpeker at han ikke kan føre sin egen politikk, for det er kirkens linje han skal følge.
– Det er jo klart forskjell mellom sjelesorg og den katolske læren. Prinsippene må være mulige å leve etter. Ved et dilemma må vi velge det minst onde, mener han.
Nattverd er utelukket for gjengifte, og de som mottar nattverd må ikke synde. Hvis de har syndet må de ha skriftet og gjort opp for seg. Kommunion som det kalles, handler om å føre et liv som gjør det mulig å motta Gud, altså nattverd. Det er kirkens regel for å motta Gud.
Til kritikken som har kommet fra blant annet Gunnar Stålsett om at til tross for den økende spredningen av HIV-smitte, så har ikke den katolske kirke oppfordret til bruk av prevensjonsmidler, svarer Eidvdig slik:
– Hvis vi hadde oppfordret folk til bruk av prevensjon, kunne det – rent bortsett fra det moralske aspekt ha gitt folk et inntrykk av at alt er tillatt. Jeg tror det ville være et farlig signal. Det katolske budskap kan kanskje virke vanskelig, men de som lar seksuallivet høre ekteskapet til, risikerer ikke å bli smittet. De HIV-smittede må vi forsøke å hjelpe slik at de ikke er til fare for andre. Her kan prevensjon være det minste onde, men jeg fremholder at avholdenhet er en mulighet.
Kvinnens plass
– I bispedømmets pastoralråd, som er et innflytelsesrikt organ, er flertallet av medlemmene kvinner. Hvis vi ser bort fra prestene, er de fleste ansatte i Kirken kvinner. Det geistlige embete er utelukket for dem. Men la oss ikke glemme at ingen har rett til å bli prest; Gud kaller og kirken må tolke kallet, på peker Eidsvig.
– Hvis det er saker som du ikke er enig med den katolske linje, hvordan ville du reagert?
– Jeg ville først og fremst gjort saken kjent for paven, og hvis det er spørsmål jeg ikke finner svar på, så ville jeg tatt dette opp med ham.
– Har du eksempler på saker som du ønsker å ta opp med paven på nåværende tidspunkt?
– Kirken er klar i dette spørsmål, men kunne nok oftere og enda tydeligere fortelle de troende at de må gjøre offer for å bekjempe sult og analfabetisme. Vår tro kan ikke forenes med materialisme, særlig ikke når andre mennesker lider nød; Kirken må våge å ta opp dette igjen og igjen. En enkel livsform er et kristent ideal, avslutter han.
