- Prikk på rullebladet hva er det? - 25.08.2006
- Barnets rett til å bli hørt - 31.07.2006
- Hva er konfliktrådet? - 28.06.2006
Et godt spørsmål ettersom vi hver for oss på de fleste arbeidsplasser representerer et mangfold. Vi er små og store, kvinner og menn, unge og gamle, sterke og spreke eller vondt i ryggen eller hodet, ser eller hører godt eller dårlig, tykke og tynne, ser forskjellige ut og har ulike etniske trekk. Forskjellige, det er det vi er alle sammen. Vi har ulike resultater fra skolen, kommer fra byer eller landsbygder, liker forskjellig mat, har ulik favorittmusikk, liker eller liker ikke å danse, gå på tur, spille fotball, svømme, sitte på kafé, diskutere politikk osv. osv. Noen er født og/eller oppvokst i andre land, har ulike religiøse oppfatninger, har forskjellige morsmål og oppfører seg etter ulike skikker som kan virke merkelig på noen eller naturlig for andre. Noen er trøtte hver morgen mens andre spretter opp friske og raske. Noen har nedsatt funksjon, de er ikke like flinke til å prate samme språk og mange er ikke så flinke som andre til å ordlegge seg skriftlig. Vi kan forskjellige ting og det er mange ting andre kan som ikke vi kan, og det er mye vi kan som ikke andre kan. Og alle kan vi lære å gjøre noe annet, og vi kan alle endre oss om vi får anledning til det eller vil.
Alt dette er mangfoldet som utgjør en arbeidsplass. På arbeidsplassen skal det utføre arbeidsoppgaver. Noen steder gjør mange nesten den samme jobben, mens på andre arbeidsplasser er det mange forskjellige arbeidsoppgaver. Noen er flinke til å utføre mange forskjellige jobber, mens andre er særlig flinke til en spesiell arbeidsoppgave. Derfor snakker noen om rett mann på rett plass. Men vi kan også få en utfordring med å lære oss noe vi egentlig trodde vi ikke kunne, og kanskje bli flinke til helt andre ting.
Noen arbeidsgivere mener at arbeidsplassen skal bestå av folk som er like høye, av samme kjønn, samme aldre og samme hår og hudfarge. Arbeidskollegaene skal ha samme utdanning, ha samme religion, komme fra samme sted og ha lik uttale eller dialekt. På slike arbeidsplasser blir det vanskelig å ha feil kjønn, alder, utseende, nasjonal eller etnisk bakgrunn eller oppføre seg på en måte enn det som de “riktige” mener er “feil”. Slike arbeidsplasser er både umulige og ulønnsomme.
Det lønnsomme for bedriftene er å ha et bevisst forhold til at mangfoldet lønner seg. De aller fleste arbeidsplasser vil tjene på forskjelligheten til de som er ansatt. At folk har ulike egenskaper og erfaringsbakgrunn er oftest en berikelse for arbeidsplassen, og derfor blir de arbeidsplassene som er bevisst dette også de mest lønnsomme. De minst lønnsomme arbeidsplassene er der hvor ledelsen har fordommer. Ledere som tror at kvinner ikke kan kjøre går glipp av mange dyktige sjåfører. De som tror at hudfarge eller nasjonalitetsbakgrunn vil ha sammenheng med faglig dyktighet vil gå glipp av mange dyktige folk. Og ennå viktigere, det norske samfunnet taper på at ikke alle får brukt egenskapene sine.
Bedrifter som er negative til et nasjonalt og etnisk mangfold og derfor uvillige til å ansette personer med innvandrer- eller flyktningbakgrunn, vil få et stort problem i framtida. For framtidas arbeidskraft vil bestå av et stort etnisk mangfold når det etniske enfoldet blir for gamle til å jobbe.
