- En rettferdig dom - 07.04.2006
Da Duan Guangqing var fylkesdommer, var han kjent for sin ærlige, rettskafne natur. En dag mens han gikk forbi en kornbutikk, så han en folkemengde som så ut til å krangle om noe. Etter nærmere undersøkelse fant han ut at en landsbykar hadde tråkket i hjel en liten kylling, og sjefen for kornbutikken spurte etter ni hundre mynter som kompensasjon.
Duan Guangqing spurte: “Hvorfor koster en liten kylling ni hundre mynter?”
Landsbykaren svarte: “Sjefen sa at kyllingen, som var av god kvalitet, ville veie ni jin etter noen få måneder. Den nåværende prisen for en kylling er hundre mynter per jin, så han ba meg betale ni hundre mynter for tapet.”
Etter at han hørte dette, spurte Duan Guangqing sjefen: “Er dette sant?”
Sjefen for kornbutikken nikket. “Ja, det er slik jeg regnet på det.”
Da kom Duan Guangqing fram til en konklusjon. “Det ser ut til at ni hundre mynter ikke er for mye. Du får betale ham den summen. Hvis du ikke har nok, skal jeg betale resten.”
Folkemengden klaget alle for seg selv at dommen var urettferdig. Landsbykaren turde ikke å protestere, og måtte pantsette noen av sine klær for seks hundre mynter. Med disse og tre hundre mynter fra Duan Guangqing, betalte mannen sjefen for kyllingen.
Da han fikk se pengene, frydet sjefen seg. Han tok myntene og var på vei vekk da Duan Guangqing raskt sa, “Vent litt. Vær vennlig og hør på meg. Det er et ordtak, ‘dou korn, jin kylling’. Det vil si, for å øke vekten på en kylling med en jin, må den spise en dou med korn. Nå som kyllingen er død, har du spart ni dou med korn, ikke sant? Det er bare rettferdig at du gir ni dou med korn til landsbykaren.”
Da han hørte dette, ble sjefen lamslått og stum. Han hadde intet valg, og måtte gi ni dou med korn. Landsbykaren gikk lykkelig bort med kornet. Alle sammen roste Duan Guangqing enstemmig for hans rettferdige dømmekraft og rettskaffenhet.
1 jin = 500 gram
1 dou = 10 liter
