- Sannheten om Vladimir Putin - 21.09.2006
- Sirkusartister - 06.09.2006
- Fabricating Terrorism - 06.06.2006
Den danske avisen Jyllandsposten trykket i september i fjor 12 tegninger av Profet Mohammed (Guds fred og velsignelse være med ham). I Norge republiserte den kristenkonservative avisen Magazinet tegningene 10. januar. Muslimer i Norge, Danmark og flere steder i verden er blitt sjokkerte i og med at det ikke er lov i følge islam å lage tegninger av Profeten. I dagens opphetede innvandrerdebatt i Danmark er tilstandene ingen modell for Norge eller andre samfunn. I dag kan man få inntrykk av at noen forsøker hva som helst for å skape avstand mellom muslimer og ikke-muslimer. Tegningen av Profeten med en bombe i turbanen sier mer enn nok om motivet bak tegningen. Men skal det forbys?
Noen har selvfølgelig påpekt at avisen Jyllandsposten ikke representerer balansert journalistikk og at dette kun kunne skje i dagens Danmark. Danmarks innvandringslinje er på en måte direkte ansvarlig for utviklingen. Den borgelige regjeringen med Danske Folkepartiet i spissen arbeider ut fra en forfeilet linje som kun vil forverre tilstandene i landet, mener noen. Andre argumenterer ved å skille mellom den storpolitikken som preger situasjonen og den enkeltes rett til å ytre seg.
Har ytringsfriheten noen grenser? Svaret er helt klart ja. Både politisk og juridisk. Spørsmålet er heller hvor den grensen skal gå. Hvilke moralske koder skal gjelde? For meg handler dette om menneskeverd og respekt for hverandres meninger. Alle bør være enige om at ytringsfrihet er viktig norm og prinsipp å kjempe for. Vi bør anstrenge oss for at meninger og tanker får fritt spillerom. Bare på denne måten kan vi bryne oss på og teste argumentene mot hverandre. Samtidig skal man ikke tråkke på andres verdighet og selvrespekt. I et flerkulturelt samfunn skal dialog og samarbeid prege samfunnsutviklingen. Dette samarbeidet innebærer ansvar og forståelse. Med andre skal man ikke provosere bare for å provosere. Det er faktisk så enkelt selv om dette handler om store spørsmål omkring religion og menneskerettigheter.
Uansett hva den politiske retorikken skjuler eller avslører, bør man trå forsiktig. For ingen kan påberope seg å ha hundre prosent rett. I ytringsfrihetens navn kan alle bidra på godt og vondt. Målet må bli å unngå ondskap. I rettsstatens normer og regler finnes definisjonen på ondskap i Koranen, Bibelen og Grunnloven. La oss ikke skape en motsetning som ikke finnes.
For enkelte mennesker er nok inntrykket at det er misforhold mellom islam og menneskerettighetene. Islam-lærde har stor utfordring i dette arbeidet. Tiden er derfor inne for å få slutt på det selektive og forenklede bilde av islam. Samtidig som skal man tørre å si hvilke utfordringer som islam, og for så vidt andre religioner møter, i dagens uoversiktlige klima. Gjør det fort. Men gjør det rett og rimelig.
