Av disse er det rundt 9 som er i arbeid. Nå ber gruppen Oslo kommune om støtte tiltaket slik at de kan nå ut til flere.
Rundt en gang i måneden samles medlemmene i innvandrergruppen til sosialt samvær, noe som har vist seg for å være en suksess. Her får svaksynte og blinde rådgivning og informasjon om hvordan de kan få mest mulig ut av situasjonen sin både med tanke på yrkesliv og sosialtliv. Prosjektkoordinator Andreas Poppe sier at medlemmene snakker 12-15 forskjellige språk og kommer fra 26 forskjellige land blant annet Pakistan, Somalia og Vietnam. Det arrangeres også utflukter og handelsturer til Sverige for gruppen.
Det er slett ikke enkelt å komme til et nytt land og samtidig ha nedsett syn. I følge Norges Blindeforbund møter blinde og svaksynte store utfordringer i yrkeslivet fordi mange arbeidsplasser er ikke nok tilpasset personer med et slikt handikap.
Mange ser seg nødt til å skaffe seg over gjennomsnittelig høy kompetanse for å være konkurransedyktig nok. De fleste blinde og svaksynte jobber i dag innenfor forskjellige kommunikasjonsyrker. Andreas Poppe hevder det er vanskelig nok å få jobb som innvandrer i Norge og at de med synsnedsettelse møter en enda større utfordring.
Isolerte
– Mange svaksynte snakker dårlig norsk og holder seg mye borte fra sosiale tilstelninger, sier Poppe.
En stor del av medlemmene i innvandrergruppen er menn og et fåtall kvinner.
– Dette er noe vi vil jobbe for å få gjort noe med, sier Poppe. Han hevder den beste måten å gjøre det på er å kommunisere gjennom imamene og gjøre det klart at å delta i innvandrergruppen har ingen forpliktelser og er ikke truende på noen måte. Alle med synsproblemer er like velkomne.
En av ildsjelene og styremedlem i innvandrergruppen Amera G. Shamoon, som av politiske grunner ikke vil oppgi sitt opprinnelseland, har vert engasjert siden oppstarten. Hun sier det er vanskelig for mange menn å la sine koner få lov til å delta i en slik gruppe på grunn av sin kultur eller religion.
Dårlig økonomi
Et annet problem for synshemmede innvandrere er dårlig økonomi og beskjeden støtte fra det offentlige. Mange, i motsetning til nordmenn flest, kjener ikke til sine rettigheter og synes det er vanskelig å lete seg gjennom systemet. Som arbeidsløse mister de også mange andre rettigheter. De pengene det koster å ta turen til Oslo fra utkantstrøkene for å delta på en av våre samlinger kan bli et problem, noe som sosialkontorene ikke anser som viktig nok, sier Shamoon.
– Historien om vietnameseren som kom til Norge og ble blind etter et år, stengte seg inne i fire år, deltok på blindeforbundets kurs og fikk et nytt liv, burde inspirere andre til å gjøre det samme, oppfordrer Poppe.
– Vi har en rekke planer fremover for å rekruttere flere medlemmer, også utenfor Oslo, som å kontakte innvandrermiljøer gjennom imamene, informere gjennom skolene og samarbeide med andre organisasjoner som den norske kreftforening og organisasjoner for hørselshemmede. Vi er alle ute etter å informere de samme målgruppene, forklarer Poppe optimistisk.
