Sogn skole, lørdag 11. februar
Det er stor stemning i lokalene til Sogn Videregående skole. Småbarn har stirret forskremt på den gigantiske røde dragen som har danset gjennom lokalet. De voksne har klappet begeistret for mennene som har slitt seg svette for å gi dragen liv. Det er Hundens år, og vietnamesisk nyttårsfeiring. Langbord er dekket, og det serveres tradisjonell vietnamesisk mat. Det er Norsk Vietnamesisk Senter som arrangerer feiringen, og det er slett ikke bare vietnamesere som har tatt på seg finstasen.
Helge Åmotsbakken har tatt med seg barn og kjæresten for å feire dagen.
– Jeg var med på en reportasjereise der vi reddet vietnamesiske båtflyktninger som ellers ville dødd.
30 år senere har han fortsatt kontakt med det vietnamesiske miljøet.
Gjør det generelt bra
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det bodde 17 864 vietnamesere i Norge i begynnelsen av januar 2005, og 80 prosent har bodd i Norge i mer enn ti år. Ni av ti har valgt å bytte sitt vietnamesiske statsborgerskap med et norsk. Det er den fjerde største innvandringsgruppen i Norge, og de gjør det generelt bra.
– Det er en gruppe som er svært opptatt av skole, utdanning og de er utrolig arbeidsomme, sa Aina Basilier Vaage til Dagbladet nett i april 2005. Vaage er overlege ved Stavanger Universitetssykehus og stipendiat ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Bergen, og leder en befolkningsundersøkelse om vietnamesiske båtflyktninger og deres barn. Undersøkelsen er bygget på en rekke intervjuer av en gruppe vietnamesiske båtflyktninger av psykiatriprofessor Edvard Hauff i 1982 og 1985. Det er første gang en norsk forsker har sett på hvordan det har gått med flyktningene. Hvordan gikk det med dem og barna deres?
Utrop møter Vaage og kultur- og forskningsmedarbeider Ta Van Thong i Oslo. De er i innspurten av datainnsamlingen de har holdt på med siden mars 2005, og turen har kommet til vietnameserne som bosatte seg i Oslo. Flere kvelder i uka drar de hjem til de ulike familiene, og samler data. Møtene varer fra to til fire timer.
Målet er å finne ut hvordan vietnameserne som ble intervjuet av Hauff har det 23 år etter, sier Vaage. Hvordan opplevde de mottaksapparatet, og hvordan er deres helse og levekår nå? Denne gruppen har vært lengst i Norge, og de sitter med verdifull erfaring som kan være nyttig i forhold til hvordan vi bør ta imot flyktninger i Norge i fremtiden.
Flest menn flyktet
Flyktningstrømmen fra Vietnam begynte i 1975 da de nordvietnamesiske styrkene inntok presidentpalasset i Saigon, og USA flyktet landet. Over halvannen million valgte å flykte med båt, og de fleste endte i flyktningleire i Hong Kong eller Thailand. Ca èn million vietnamesere klarte å flykte til USA og andre vestlige land, herunder Norge. De fleste var båtflyktninger som ble plukket opp av norske skip i Sør-Kina havet, og de kunne komme til Norge om de ville.
Det var flest menn som flyktet, sier Thong. De var mest utsatt, og risikerte å bli tvunget til militærtjeneste, eller de ble forfulgt for sin politiske mening.
Det har vært vanlig å snakke om tre bølger i det som kalles “den nye innvandringen”, og som innebærer innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. Den første bølgen begynte på slutten av 1960-tallet da Norge var i en periode av oppgangstider, og trengte arbeidskraft. I 1975 iverksatte myndighetene en innvandringsstopp, og den andre bølgen var derfor dominert av familiegjenforeninger. Den tredje bølgen startet på slutten av 1970-tallet og besto av flyktninger og asylsøkere. Vietnamesere, sammen med flyktninger fra Chile og andre land i Latin-Amerika, var de første som ankom. Norge hadde da ingen erfaring med å ta imot flyktninger fra fjerne himmelstrøk.
Møtet med denne første, store gruppen ikke-vestlige flyktninger ble en stor utfordring for mottaksapparatet som hadde liten erfaring fra tilsvarende arbeid, sier Vaage.
Inntil 1980 hadde flyktningspørsmål og innvandringspolitikk vært to atskilte temaer, men da 3000 vietnamesiske båtflyktninger ankom landet på slutten av 1970-tallet, var det første gang i nyere tid at Stortinget omtalte flyktningspørsmål i sammenheng med innvandrere.
Utdanning viktig
I følge Statistisk Sentralbyrå har Vietnamesere inntekt som er langt over gjennomsnittet for innvandrergrupper, og blant de som er født i Norge med to foreldre født i Vietnam er utdanningsdeltagelsen svært høy.
Historisk sett har utdanning hatt høy status i det vietnamesiske samfunnet, sier Thong. De fleste vietnamesiske flyktningene som kom til Norge tok imot jobbtilbud framfor sosialhjelp. De ville heller klare seg selv. Mange nedprioriterte derfor utdanning, og satset heller på at barna deres kunne få sjansen når de ble store nok. Kunnskap er sett på som viktig, og barna oppfordres av familien til å ta skole og utdanning på alvor. Vi har et vietnamesisk uttrykk som uttrykker hva som gir lykke for familien; “Barn som gjør det bedre enn sin far er en fryd for familien”.
Utrop møter 25 år gamle Chi Ton, andre generasjon vietnamesisk innvandrer, i en frisørsalong på Frogner. Hun er født og oppvokst på vestkanten, og er vant til å være annerledes.
Selv om jeg er født og oppvokst i Norge, føler jeg meg ikke norsk. Jeg er norsk på passet, men ikke av utseende. Det gjorde heldigvis moren min meg bevisst på veldig tidlig, og dette har bidratt til at jeg har sluppet unna mange konflikter i forhold til identitet og roller.
At utdanning er viktig for vietnamesere, vet Chi godt. Hun kjenner til mange vietnamesere som føler presset om å ta høy profesjonsutdanning. Selv studerer hun kjønnsforskning med fordypelse i kriminologi ved Universitetet i Oslo.
Det er ikke akkurat hva som gir høyest status i det vietnamesiske samfunnet, ler Chi.
Tilbake på Sogn skole og feiringen av Tet
To flagg dekorerer scenen. Det er Vietnams offisielle flagg og det gamle flagget fra sør Vietnam.
Det er kun det gamle flagget som båtflyktningene hadde med seg som brukes ved alle vietnamesiske arrangementer i utlandet, forklarer Mi Van.
– Dette er en måte å spre historien på. Båtflyktinger er en viktig del av vietnameseres historie. De flyktet fra et kommunistisk regime for å finne frihet. Det gamle flagget fra Sør-Vietnam er flyktningene identitet. Flagget er et symbol på håp, frihet og likeverd.
Mi Van er 23 år. Hun kom til Sverige da hun var syv, men har bodd i Norge de siste fem årene. Hun har blitt mer bevisst sin vietnamesiske identitet de senere årene, og er aktiv i Norsk Vietnamesisk senter.
– Det er viktig at andre og tredje generasjon flyktninger skal vite hvor mye foreldrene deres satset ved å flykte.
Svaret på hvordan det er gått med noen av båtflyktningene og deres familier er ventet å foreligge ved årsskiftet. Foreløpig vil Vaage og Thong ikke røpe noe om resultatet. Men alle tall tyder på at Vietnamesere gjør det svært godt i Norge.
– Jeg er imponert over hvordan de har klart å tilpasse seg, sier Vaage.
