- Da de døde våknet - 19.04.2006
- Bollywoods dyrevern - 19.04.2006
- Dino danser - 19.04.2006
Hindi-filmer har sanger for alle mulige situasjoner i ens liv. Sanger om kjærlighet og svik, glede og sorg. Filosofiske sanger er de også blitt kalt. Naushads klassike perler og Panchams vakre melodier. Mohammed Rafi , Mukesh, Lata Mangeshkar og Asha Bhonsles stemmer.
Og det hele begynte med lydfilmen “Alam Ara”. En film som ga Bombays filmverden en forsmak på en ny kunstform, filmmusikk. En industri som er verdt ca 1300 millioner kroner i dag. Den
14. mars var det syttifem år siden den første indiske lydfilmen “Alam Ara” kom ut.
I 1931 var tanken på at folk kunne snakke på film så utrolig at det sto: ”All living, breathing 100 per cent talking” på plakatene utenfor Cinema Majestic i Girgaum. Og på plakatene på urdu og hindi sto det utrolige: 78 murda insaan zinda ho gaye. Unko bolte dekho. (78 døde mennesker er kommet til live. Se dem snakke).
Hvem kunne stå imot en sånn fristelse? Folk strømmet til kinoene i skarer for å se “Alam Ara”. Politimenn på hester hadde det vanskelig med å holde styr på menneskemengden. Bombay hadde ikke sett noe slikt før.
Historien om hvordan denne filmen ble til er mer fascinerende enn fortellingen om den aldrende kongen av Kumarpur og småkranglingen mellom hans mange koner. Det var mange andre filmselskaper, som for eksempel Madan Theatres, som løp om kapp for å være først ute med en lydfilm. For regissør Ardeshir Irani var løpet om å være først ikke det som var verst.
Ardeshir Irani tok både tale og sanger opp på samme spor da han introduserte lyd i filmer. Han kan ikke ha ant hvilke konsekvenser dette ville ha. Playback musikkens store diva Lata Mangeshkar var bare to år gammel den gangen, og hun husker ikke filmen. Men her var det ingen playback sangere – alle sanger ble sunget av skuespillerne selv.
Det fantes ikke lydtette studioer den gangen. Alle opptak måtte skje om natten fordi studioet lå ved siden av jernbanespor og de kunne bare begynne å jobbe når kveldens siste tog var gått. Kjempestore mikrofoner måtte skjules på en skarpsindig måte for at de ikke skulle synes på filmen. Men “Alam Ara” ble en kjempe suksess.
Skuespillerne som var med var et interessant ensemble. Hovedrollen ble spilt av Master Vithal, som var en stuntskuespiller i marathifilmer. Mot ham hadde han Zubeida, som var av kongelig slekt. Prithviraj Kapoor representerte Bollywoods første familie. LV Prasad, som senere satte opp den kjente Prasad Productions i Chennai, hadde en liten rolle i Alam Ara.
Overgangen fra stumfilmer til lydfilmer hadde enorme konsekvenser for filmindustrien i Bombay. Mange studioer klarte ikke å følge med. Det ble plutselig viktig å beherske hindi og urdu. Mange angloindiske skuespillere mistet jobben. Etter “Alam Ara” fikk man syngende stjerner – skuespillere som kunne si replikker og synge og danse også.
Filmmusikken fikk et stort fremstøt i 1934, året etter Alam Ara kom ut, da Kundan Lal Saigal debuterte som filmsanger. Han ble det største navnet i hindi filmmusikks historie noensinne.
