Slovenias hovedstad ligger i Kranj-dalen, ikke langt unna den østerrikske grensen, og har i århundrer vært et viktig knutepunkt midt på kontinentet. Landet ble selvstendig i 1991, etter flere århundre med Habsburg-monarkiet og som delstat i det gamle Jugoslavia. Landets heldige beliggenhet gjorde at man slapp unna de verste krigs-handlingene i Balkan-konflikten. Ljubljanaboerne og slovenerne generelt har tradisjonelt vært det mest velstående av de gamle jugoslaviske folkeslag, og særlig vinterturismen har lenge vært hovedinnkomsten for dette lille gjestfrie landet.
Ved ankomst
Brnik-flyplassen ligger ca. en halvtimes busstur unna bykjernen. Ankomstene og avgangene er relativ få, så inn-og utsjekking går relativt raskt. Det billigst alternativet for å komme seg til byen er lokalbussen, som koster 2500 SIT (ca. 60-70 norske kroner). Flybussen er noe raskere og koster litt mer. Taxi er nok kjappeste alternativ, men kan anbefales kun i de tilfellene hvor man er i tidsnød. Sjekk om det går an å avtale pris med sjåføren.
Busstasjonen ligger ved siden av togstasjonen (Zelnica postajna). Ljubljana er også et sentralt knutepunkt for jernbanetrafikken, og byen kan nås gjennom nord fra Østerrike; vest gjennom Trieste og Koper, og østfra fra Kroatia og Ungarn.
Bykjernen
For mange tilreisende er bykjernen noe av det første de opplever av den slovenske hovedstaden. Her ligger de fleste hotellene og attraksjonene. Går man i retning elven Ljubljanica, kommer man til byens hjerte, Presernov-torget. Oppkalt etter poeten Preseren, som bl.a skrev landets nasjonalsang lenge før selvstendigheten var en realitet, er torget alle og enhvers møtepunkt i byen. Statuen av Preseren overskygges riktignok av den flotte røde fasaden til Fransiskanerkirken.
Hele området rundt Presernov er fullt av kaféer, restauranter og barer og i nærheten finner man også friluftsteatret, populært blant lokale som besøkende.
Gamlebyen er i den av de sentrale områdene som er mest besøkt blant turister. Som følge av dette er prisene litt stivere enn ellers, uten at man med norske kulturbriller skal behøve å bekymre seg.
Borgen
Ljubljana-borgen er (Ljubljanski grad) fullt ut byens hovedattraksjon. Høyt hevet over sine rundt 200 000 innbyggere avtvinger den en slags kunstig respekt. Bygget på en bakketopp i tidlig middelalder, uten at det finnes dokumentasjon på når dette skjedde ettersom slottet først ble nevnt i en bok fra 1144, da som hjemsted og festning for Ljubljana-ridderne. Slottets femkantede form er et resultat av senere ombygninger. På 1400-tallet bygget habsburgerne St. Georgs-kapellet, hvor denne senere ble bygget om til barokkstil.
Under renessansen ble slottet bygget ut ytterligere. Her fikk man to vestibyler til, med hver sin store sal, og i 1544 bygget man “Fløytemannens tårn”. Tårnet finnes ikke lenger, ettersom man rev det ned i 1812. Blant habsburgsmonarker som har brukt slottet som varig residens finner vi Fredrik III. Kapelltårnet ble renovert i 1990, den siste oppussingen man har gjort hittil.
Sport
Nordmenn forbinder Slovenia i stor grad med idrett. Landet har møtt Norge flere ganger i fotballsammenheng og norsk vinteridrett har ved flere anledninger gjort seg bemerket i hoppbakken Planica og i Kranjska Goras løyper. Seneste tids fremganger på fotballbanen har økt interessen betraktelig for denne sporten. Stadionparken i byen er likevel i dårlig forfatning, og landskampene har blitt flyttet fra hovedstadens nokså nedslitte stadion til steder som Celje og Maribor. Området rundt Ljubljana og Kranj-dalen bør også kunne gi noe til terrengsyklere, klatreinteresserte og haikere.
Uteliv og kultur
Ljubljana har mye å by på for mange ulike interesser. Slovenerne er et svært kunstinteressert folk, noe som vises i mangfoldet av teatre, museer, musikkcaféer og gallerier. Nasjonalmuseet (Narodna Galerija) ble bygget i årene 1893-96, og opprinnelig brukt som “folkets hus” under de siste tiårene med habsburgstyre. Fra 1919 har den vært slovenernes fremste kunstgalleri. Museet inneholder for tiden en av de største samlingene for moderne europeisk billedkunst.
I gamlebyens trange gater og smug langs Ljubljanica-elven finner vi de fleste barer og kafeer, i tillegg til restauranter for enhver smak. Byens mest kjente kan nok sies å være Abecedarium, rett ved Ribij trg. Huset hvor restauranten ligger er fra 1528 og Ljubljanas eldste gjenværende. Her bodde poeten Primoz Trobar og skrev det slovenske språkets første bok med samme navn, i tillegg til flere habsburgguvernører.
Mat
Ljubljanas matkultur (som landet ellers) gjenspeiler det kulturelle mangfoldet. Her møter balkansk, adriatisk, alpinsk, østeuropeisk kjøkken, samt middelhavsdietten fra Sør-Europa hverandre. Her finner vi møteplassen for spaghetti og pizza, paprika og strudel.
En av de mest kjente rettene er struklji, en brødrett som kan lages på ca. 70 forskjellige måter. Nasjonaldesserten potica kan nytes sammen med Laksi og Renski-vinen, som er typisk for regionen. Slovenerne er i likhet med sine alpine og østlige naboer glade i svinekjøtt, klobasa, som serveres både i stekt- og koktvariant og som den populære prsut.
Verdt å vite
Flere besøkende har begått kardinalfeilen å referere til slovenere som en del av Øst-Europa. Vanligvis er folk forstående, men flere kan føle dette som en fornærmelse. Landet har alltid sett på seg selv som en del av Europa, selv under det gamle jugoslaviske styret.
Unngå å kommentere visse interne forhold, bl.a. landkonflikten med Kroatia eller de høye alkoholstatistikkene. Historie og kunst er man derimot ganske villige til å dele sine tanker om.
Folk er nokså “nordiske” i sitt lynne i forhold til f. eks serbere og bosniere, og kan virke litt reserverte. Gjestfriheten er likevel tilstede, og blir man kjent med folk så er det veldig lett å få venner blant slovenere.
Fremmedspråkkunnskapene varierer. Blant ungdommen går det rimelig greit på engelsk, samt noe tysk og italiensk. Eldre voksne vil ofte skjønne hva du vil, men svarer tilbake på slovensk.
Tips er ikke påkrevd, men godt mottatt.
