180.000. Ifølge sørafrikanske arkiver skal Anders Lange ha mottatt et beløp tilsvarende 180.000 kroner fra et hemmelig, sørafrikansk fond foran valgkampen i 1973. Det var den britiske avisen The Guardian som avslørte dette noen år senere. I løpet av 1973 fikk Anders Lange hyppige besøk fra Sør-Afrika.
Etter en heftig valgkamp føk det nystiftede Anders Langes Parti inn på Stortinget med fire representanter. Anders Lange ledet partigruppen, men året etter at han ble valgt inn på Stortinget, døde han. Den fremste norske propagandisten for apartheidregimet var borte.
En tidligere direktør i sukkerfirmaet Tate & Lyle, den ambisiøse 30-åringen Carl Ivar Hagen, tok hans plass på Stortinget. Partiets syn på Sør-Afrika forble uforandret. Og partiets stortingsgruppe opprettholdt sine forbindelser med apartheidregimet, skriver Dagens Næringsliv.
– Pengene fra Sør-Afrika er bare rykter som ikke kan dokumenteres. Denne koblingen er aldri blitt sannsynliggjort. Dette er fra venstresosialistene som vil sverte oss, sier Fremskrittspartiets generalsekretær Geir Mo.
– Det er rent oppspinn og vås i forhold til det jeg vet, sier Carl I. Hagen, Fremskrittspartiets formann gjennom 28 år.
– Jeg var med i den innerste kretsen i partiet allerede tre-fire uker etter at partiet ble stiftet. I mine samtaler med Anders Lange hørtejeg aldri et ord om penger fra Sør-Afrika.
I boken “The Real Information Scandal” beskriver han “Project Agneta” som en stor suksess, der det meste var sentrert rundt politikeren og forretningsmannen Anders Lange:
“Vi finansierte Langes parti slik at de kunne lansere en ukeavis. Deretter forsynte vi ham med penger slik at han var istand til å kjøre en brukbar kampanje i valget samme år,” skriver Eschel Rhoodie.
Fremskrittspartiet gjentok på Stortinget og i ulike aviser at boikott av apartheidregimet i Sør-Afrika var galt. Partiet som noen år tidligere skrev om “hottentotter og buskmenn” i partiavisen, ble etterhvert stående ganske alene. Men i Oslo bystyre satt partiet nærmere makten. Sammen med Høyre bestemte partiet i 1988, året etter at Nasjonalistpartiet vant valget i Sør-Afrika på et program som lovet innskjerping av apartheid, at Oslo skulle vise en mykere holdning overfor regimet. De samme partiene opphevet også boikotten av oljeselskapene Shell, Mobil og BP, som alle drev utstrakt handel med Sør-Afrika.
