I et brev til statsråden sier Molvær Grimstad at dette er fordomsfullt og hun ber Bekkemellom utdype om foreldreretten ikke gjelder innvandrerfamilier.
Her kan du lese hele brevet:
Vedr. bruk av kontantstøtte blant barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn
På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet har Statistisk Sentralbyrå gjennomført en analyse av omfanget av kontantstøttebruk blant barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. I rapporten følges kontantstøttebruken fra 1999 til 2004 – men den sier ingenting om bruken av barnehage har gått ned blant innvandrerfamilier etter at kontantstøtten ble innført, om hvorfor foreldrene velger å motta kontantstøtte eller hva slags omsorgsform barna får når de ikke er i barnehage.
Rapporten viser at det i perioden 1999-2004 har vært en stabil andel blant barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn som er brukere av kontantstøtte. Fra 2003 til 2004 gikk andelen litt ned. Det er dermed ikke grunnlag for å hevde at ”stadig flere innvandrerfamilier mottar kontantstøtte”, slik rapporten ble presentert. For 2004 var antallet 1- og 2-åringer i innvandrerbefolkningen som bruker kontantstøtte på om lag 78 prosent, mot om lag 62 prosent i befolkningen for øvrig.
Til Dagsrevyen 28. august uttaler barne- og likestillingsministeren at hvis 1- og 2-åringene med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i stedet hadde vært i barnehagen, hadde de hatt ”en ballast også, som gjør at barna stiller mye sterkere ved skolestart”. En slik uttalelse viser etter min mening en nedlatende holdning og manglende tillit til norske innvandrerfamilier. Hvis statsråden på generelt grunnlag mener at 1- og 2-åringer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn som passes av sine foreldre, ikke har den samme ballast som andre barn, er dette et fordomsfullt syn som grenser mot å være diskriminerende. Det kan synes som om statsråden skyver innvandrerfamiliene foran seg i et forsøk på å få avviklet hele kontantstøtteordningen.
Jeg ønsker statsrådens utdyping av følgende forhold:
Mener statsråden at barn av ikke-vestlige innvandrere som passes av foreldrene som 1- og 2- åringer, på generelt grunnlag kan sies å stille svakere ved skolestart enn andre norske barn?
Mener statsråden at foreldreretten, i denne sammenhengen retten til selv å velge omsorgsform for sine barn, også skal gjelde for innvandrerfamilier?
Mener statsråden at det har en god sosial profil å frata innvandrerfamilier, som i mange tilfeller uansett vil velge å passe barna selv, kontantstøtten?
KrF deler barne- og likestillingsministerens engasjement for bedre integrering av personer med innvandrerbakgrunn, og vi har selv fremmet og vil støtte forslag som kan styrke språkopplæringen for barn med slik bakgrunn.
Arbeidet for å inkludere mennesker med innvandrerbakgrunn er en av de største og viktigste utfordringene Norge står overfor i dette århundret. Integreringsarbeidet må ha som utgangspunkt at alle skal ha like muligheter til å delta i samfunnet og skape gode liv for seg selv og sine nærmeste. Dette innebærer at rettigheter som foreldreretten, også skal gjelde for personer med innvandrerbakgrunn. Med slike rettigheter følger det også plikter. Alle norske foreldre, med eller uten vestlig bakgrunn, har en plikt til å sørge for at barna har kunnskaper om språk og samfunn som gjør dem i stand til å delta i fellesskapet.
Beste hilsen
May-Helen Molvær Grimstad
Stortingsrepresentant
