Selv om Ana Morokvasic har studert nordiske språk ved universitetet i Beograd og har topp karakterer fra studiene ved Høgskolen i Oslo og ved Universitetet i Bergen, får hun ikke lån i Statens Lånekasse. Årsaken er at hun ikke greide kravet Lånekassen stiller til utenlandske studenter.
Dersom du som utlending kommer rett fra studier ved skoler i hjemlandet, må du studere i tre år for egen regning før Lånekassen vil innvilge stipend og lån. Dessuten må du fullføre studiene på normert tid, det vil si oppnå 180 studiepoeng på tre år, noe som tilsvarer en bachelorgrad. Dette gjelder ikke hvis du først jobber fulltid som lønnsmottaker i Norge i to år, før du begynner å studere. Det gjelder heller ikke hvis du har oppholdstillatelse av andre årsaker enn kun studier. Da kan du søke studielån.
Men for Ana, som satset utra disjonelt på norskstudier i Beograd i stedet for de mer vanlige språkfagene spansk eller fransk, og som kom til Norge kun for å studere, var det ikke noe lån å få før etter tre år.
Ble syk av presset
–Jeg kunne sikkert greid det, hvis jeg ikke hadde vært så opptatt av å få gode karakterer, sier Ana. Hun fikk A og B på de fagene hun tok. I tillegg jobbet hun ved siden av studiene for å finansiere oppholdet sitt i Norge.
Studentavisen i Bergen, Studvest, har skrevet om Anas situasjon: “Hvert år må hun søke om forlenget studieoppholdstillatelse, selv om hun er tatt opp til et treårig bachelorprogram. For å få forlenget oppholdstillatelse må hun imidlertid vise politiet at hun har 80 000 kroner å livnære seg på mens hun studerer. Årlig må hun også ut med 800 kroner for oppholdstillatelsen, samt 800 kroner for arbeidstillatelse”.
Etter å ha avsluttet det første året ved Høgskolen i Oslo, jobbet hun som serbisk, bosnisk og kroatisk tolk i Oslo kommune. Så krevde studiene at hun flyttet til Bergen. Her skulle hun ta en Bachelorgrad i kulturformidling, som hun begynte på høsten 2004. Ved sidene av studiene jobbet hun som kassemedarbeider på Elkjøp.
– Jeg jobbet 20 timer i uken på det meste, det er grensen UDI har satt for hvor mye jeg kan jobbe mens jeg har studieoppholdstillatelse, forteller Ana.
Men det neste skoleåret fikk hun problemer. Hun ble syk. Nå i etterkant tror hun det skyldtes at hun var så presset. Hun hadde store ambisjoner om å være en god student. I tillegg hadde hun de økonomiske kravene hengende over seg. Familien hennes hjalp henne med penger, en norsk kjæreste hjalp henne også, men hun forsøkte hele tiden å finansiere mest mulig av studiene selv. – Det føles ganske ille å være avhengig av hjelp fra foreldre når man er 28 år, sier Ana.
Da hun ble syk, ble hun forsinket i studiene, og da sommeren 2006 kom, manglet hun 45 studiepoeng til de 180 som Lånekassen krever.
– Det var så bittert. Hele tiden tenkte jeg: “Å så utrolig deilig det skal bli å få lån fra Lånekassen. Da kan jeg endelig konsentrere meg helt om studiene”.
Mistet sjansen
til studielån
Men så kom slaget. Fordi hun manglet 45 studiepoeng, fikk hun ikke innvilget lån. Det vil heller ikke hjelpe om hun tar de resterende 45 poengene i etterkant, for egen regning. Hun blir likevel ikke kvalifisert til å få lån det neste halvåret.
For Lånekassens regler er slik at enten greier du 180 poeng på tre år, eller så greier du det ikke. En sjanse til å ta seg inn igjen finnes ikke for utenlandske studenter av Anas kategori.
– Fordi jeg ble syk i løpet av de tre første årene og ble forsinket i studiene, kan jeg aldri få lån i Lånekassen, fastslår Ana. Hun har klaget, men har fått avslag på klagen.
Hvis du derimot har fått opp holdstillatelse i Norge, har jobbet i to år eller blitt godkjent av andre årsaker, på grunn av familie eller tilknytning til landet, får du lån. Og har du først fått lån, godtas det at du blir forsinket i studiene. Du kan være et helt år forsinket, og får likevel lån året etter. Men faller du mellom stolene, får du ingenting.
Ana Morokvasic fullfører nå sin Bachelorgrad i Norge uten et øre i støtte. – Jeg kan aldri få lån. Det som er ironisk, er at hvis jeg i utgangspunktet hadde lagt meg på et lavere ambisjonsnivå, ikke tenkt på å få gode karakterer, men konsentrert meg om å fullføre, da hadde jeg antagelig klart det. Da kunne jeg hatt stipend og lån fra Lånekassen nå.
– Det er ikke alle som vet hvor mange problemer man har som utlending i Norge. De norske studentene jeg har snakket med blir helt sjokkert når de hører at jeg har studert i Norge i tre år uten å få noe lån i det hele tatt.
UNDERSAK
– Får støtte etter 180 poeng
Av Anniken Schiøll
Ifølge informasjonssjef Wenche Merli i Statens lånekasse for utdanning, er det ikke riktig at Ana Morokvasic aldri kan få lån i Lånekassen. – Det kreves ikke at de 180 poengene skal tas på normert tid som er tre år. Poengene kan tas som deltidsstudium. Grensen er 50 % studier. De 180 poengene kan derfor tas over maksimalt seks år, sier Wenche Merli til Utrop.
Merli uttaler seg ikke konkret om Anas sak, men sier at dette er reglene som gjelder for alle utenlandsstudenter.
Merli sier også at Statens lånekasse er en institusjon som er forbeholdt norske statsborgere, men at det er en god del unntak. Utlendinger som er gift med norske statsborgere og asylsøkere kan søke lån. Det kan også studenter som Ana, som opparbeider seg mulighet til å søke om lån ved å ta utdanning på egen hånd i Norge.
I skoleåret 2005/2006 var det 159.000 personer som søkte Statens lånekasse om lån til høyere utdanning. Bare litt over to prosent av dem, 3400 stk, fikk avslag, opplyser Merli.
