Hun har jobbet med barn i flere år og forstår at alle har ulike behov både når det gjelder mat og språk.
– Vi er vant til minoritetsspråklige her på Lørenskog, derfor er det ikke noe spesielt for oss å ha halalmat for muslimske barn i barnehagen. Alle skal få oppfylt sine behov som er forskjellige. Noen er allergiske og trenger spesiell mat som laktosefrie matprodukter, andre er vegetarianere, og muslimer kan ikke spise svinekjøtt og trenger derfor halalkjøtt, sier May-Britt. De kjøper inn halalkjøtt fra vanlige dagligvareforretninger hvor det er tilgjengelig. Deres mål er to varme måltider i uka, et ute i skogen for eksempel og et inne.
– Vi har alltid egen grill for muslimske barn, tilføyer hun.
Styreren forteller om hvor viktig måltidene er for samholdet og fellesskapet i gruppa. Barna lærer det å vente på tur, sende til hverandre, hjelpe hverandre og opplever hvor fint det er å kunne ha god tid til å bare sitte og snakke sammen.
– Det er ikke alle familier som prioriterer å bruke god tid på måltidene hjemme, derfor er det viktig at barna får oppleve dette i barnehagen. Ved å spise sammen lærer vi barna å akseptere at folk er forskjellige ved å se at noen kan spise enkelte matvarer og andre ikke, sier hun.
Kosthold og fysisk aktivitet er et satsingsområde i alle barnehager i Lørenskog kommune.
– Vi i Rolvsrud barnehage ønsket imidlertid å utvide ordningen med hensyn til mat og foretok derfor en brukerundersøkelse blant foreldrene i fjor høst. Det var 100 prosent oppslutning for at foreldrene skulle betale litt ekstra kostpenger slik at vi fikk mulighet til å servere varm mat to ganger i uka, og smøre lunsj og gi frukt de andre dagene. Pengene skulle også dekke eventuelle kostnader til turer. Vi var svært spente da vi i år tok en ny brukerundersøkelse for å se om foreldrene var fornøyde og ville fortsette med denne ordningen. Hele 99,9 prosent var storfornøyde, det var bare en som ville ha litt mer mat, ler May-Britt.
Satser på morsmål
– Vi får inn tospråklige assistenter som gir språktrening primært på morsmålet. Det er fordi det er viktig å kunne sitt eget morsmål godt nok for å lære et annet språk. Mange minoritetsspråklige barn som begynner i barnehagen kan ofte ikke norsk fra før eller veldig lite av det, derfor er det nødvendig å kunne kommunisere med noen som kan samme morsmål for at barna skal forstå bedre hva som blir sagt i starten, opplyser May-Britt. Assistentene samarbeider med barnehagens pedagoger og har språksamlinger med barna hvor de tegner, spiller eller leser bøker.
– De skal også forberede barna hvis noe spesielt skal skje i barnehagen, slik at de vet om det på lik linje med de norske barna, sier hun.
Rolvsrud barnehage er den største og nyeste barnehagen i Lørenskog kommune. Deres satsingsområder er blant annet “Ord som gror – språkstimulering”, “SMIL – matematikk i barnehagen” og “ Sosial kompetanse – / forebyggende arbeid mot mobbing”. I barnehagen går det 90 barn hvorav 21 barn har minoritetsspråklig bakgrunn. Språkene som er representert blant barna er tamilsk, vietnamesisk, urdu, tsjetjensk, arabisk, iransk, polsk og palestinsk. Blant personalet er språkene vietnamesisk, tamilsk, italiensk og thailandsk representert. Lørenskog er den tredje største kommunen etter Oslo og Drammen med flest minoritetsspråklige.