Førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Sigrun Sand, viser til de amerikanske forskerne Wayne Thomas og Virginia Collier når det gjelder virkningen av ulike opplæringsprogram for minoritetsspråklige barn der det offisielle undervisningsspråket blir elevenes andrespråk – som engelsk i USA og norsk i Norge.
De er opptatt av hvor lang tid det tar for de minoritetsspråklige elevene å ”ta igjen” de majoritetsspråklige elevenes skoleprestasjoner. Forskernes resultater bygger på en studie der de har fulgt de samme elevene over mange år, fra barnehage til avsluttet grunnskole.
Selv om Sand tar et forbehold om at forskningsresultatene kanskje ikke er direkte overførbare til Norge, er konklusjonen likevel klar.
Morsmål og andrespråk
Hva slags modell en bruker i opplæringen viser liten forskjell til og med 4. klasse, men så inntreffer ”The fourth year slump”, den såkalte fireårsdumpa. Fra 4.-5. klasse blir fagstoffet mer komplisert, og det viser seg at de minoritetselever som har fulgt et opplæringsprogram der det tas hensyn til deres språklige og kulturelle forutsetninger, har de beste skoleprestasjonene.
De minoritetselever som får brukt både morsmålet og andrespråket, gjør det best og kan oppnå skoleresultater på nivå med majoritetsspråklige elever ved skolegangens slutt.
Men ifølge Thomas og Collier, er det viktig at disse undervisningsformene ikke avgrenser seg til barnehage, og f.eks. 1. og 2. klasse, men varer så lenge som mulig.
