- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Debatten rundt tvangsekteskap er ikke noe nytt. Med jevne mellomrom kommer debatten om omskjæring, æresdrap og tvang opp i media og så stilner det etter en kort stund.
– I denne autentiske debatten er det fortsatt store medier som setter premissen for debatten, og debattantene er ofte etnisk norske. Det som er spesielt med debatten denne gangen er at minoritetsjenter har deltatt i større grad, sier Fakhra Salimi, redaktør for MiRA Forum for minoritetskvinner.
– Vi har nå hatt to demonstrasjoner. På den første var de fleste nordmenn, kjendiser og politikere og det var en jevn aldersfordeling. Det var et påkjør i media før demonstrasjonen, intervjuer, reportasjer og store avisoverskrifter. Og ca 1000 møtte opp. I forkant av den andre demonstrasjonen var media dekning mye mindre, men allikevel deltok over tusen mennesker, de fleste var imamer, kvinner, menn og barn fra flere etniske grupper.
Det er jo positivt at moskeene og foreldrene tar er klart standpunkt når det gjelder kvinneundertrykkende tradisjoner som tvangsekteskap og omskjæring, synes Salimi. Men hvor er dialogen, nå som imamene og innvandrere er på banen? Hvem er det som skal føre dialog med hvem? Hvem har ansvaret for å tilrettelegge forholdene for et konstruktivt samarbeid? undrer Salimi.
– Dagbladet har stått i spissen for en del av debatten, og nå som aktørene er på banen er spørsmålet: hva nå?
Fakhra Salimi synes det er positivt at unge jenter står fram og forteller om det de har opplevd.
– Det er viktig at ofrene kommer ut. De har vært i media og fortalt sine triste og sørgelige historier. Gjennom en omfattende mediedekning har vi gjenoppdaget gamle problemstillinger. Dessverre har det ikke kommet noe konkret forslag til løsninger. Fremskrittspartiet har brukt anledningen til å lansere sin innvandringspolitikk igjen og har fått støtte fra Arbeiderpartiet. Og andre har foreslått behov for informasjon og forebyggende arbeid.
– Denne debatten har foregått i media. Aktører som har vært engasjert i debatten møter sjelden hverandre for en dialog utenom medias oppspinn. Er det slik å forstå at vi har beveget oss fra samfunnsarenaer og politiske rom til en medievirkelighet og all debatt om minoriteter skal kun foregå der? Hvis det er slik har ikke mange aktører fra minoriteter stor makt til å påvirke debatten, det er media som har makten, fastslår hun.
Undersøkelser som MiRA- senteret har gjort av de store avisene i fjor viser, i følge Salimi, at kvinner blir fremstilt i tråd med de mest allmennkjente stereotypiene.
– Over halvparten av innslagene handlet direkte om tvangsekteskap, hodeplagg, sex, vold mot kvinner omskjæring eller religion, og i de fleste av reportasjene ble kvinnen fremstilt som tause eller passive.
Negative fremstillinger av innvandrere bidrar til å forsterke inntrykket av etniske minoriteter som et problem i det norske samfunnet og det bidrar til å øke fordommer, mener hun.
Salimi reagerer på at media hele tiden er ute etter å få nye sensasjoner, uten å tenke på konsekvensene. Det har mistet fatningen, mener hun.
– Journalister jobber på bestilling. De ringer og vil ha noe nytt hele tiden. Når tvangsekteskap og omskjæring ikke selger mer er det jomfruhinnen! Underlivet til minoritetskvinner begynner å bli god salgsstoff i medier. Hvor skal det ende? Media ser ikke individer, men grupper. I deres øyne tenker alle muslimer likt.
