- La barn være barn - 02.11.2006
Jeg tror av og til at foreldre overbeskytter barna sine, blant annet ved å konstant være tilstede og fortelle dem hva de ikke kan gjøre. Et blåmerke eller et skrubbsår er ikke farlig. Barn har godt av å leke og finne ut selv hva som gjør vondt og hva man ikke bør gjøre. Jeg synes også at de burde gjøre et par rampestreker av og til, det er sunt for kreativiteten.
Verden er kanskje blitt et farligere sted, slik de eldre sier, så jeg sier ikke at barna skal slippes løs på Karl Johan for å stjele i butikker, men man trenger ikke stå over dem som en vakt bare de leker litt i sandkassa i en rolig bakgård, eller på en lekeplass omringet av jevnaldrende. Det er ikke alltid like tøft å ha foreldrene hengene over seg, men det er samtidig greit å vite at man ikke trenger å gå så langt hvis det er et skrubbsår som må blåses på eller plastres.
De senere årene har de fleste lekeplassene i Norge blitt strippet for det meste av utstyret som barna kunne kalle ”moro”. Igjen står et fattig huskestativ og en liten sandkasse, og kanskje en annen greie hvis man er ekstra heldig, men det er i så fall bare luksus. Alle de ”store, farlige” klatrestativene er jevnet med jorden mange steder, til de lokale barnas store forferdelse.
I dag skal de små polstres og pakkes inn. Aller helst bør de bruke hjelm og knebeskyttere i huskestativet. Barn gråter ofte, men stort sett kommer tårene på grunn av redsel, det at fallet fra klatrestativet kom såpass uventet at de rett og slett ble redde. Så kommer tårene og foreldrene tror barnet har fått skader. Spør du hvor de har vondt vet de kanskje ikke det en gang. Kanskje var det ikke så ille likevel. Så løper de av gårde før du rekker å reagere. Sånn er barn.
Jeg lurer på hvorfor man plutselig skulle gjøre lekeplassene, barnas friområde, så innmari trygt og pedagogisk tilrettelagt. Jeg kan egentlig tenke meg hva som skjedde. En pjokk brakk armen, foreldrene truet med å saksøke hele byen, og så ble alle lekeplasser automatisk vandalisert av trygghetspatruljer. Jeg har selv brukket armen under lek. Det tok bare en måned før jeg var i full sving igjen. De fleste brekker noe før eller siden.
Barn vokser mye fortere i dag enn de gjorde for bare noen år siden. I dag kan man merke at barn er opptatte av merkeklær og status i ung alder. Det er dette foreldrene kanskje burde tenke mer på, for det er det som virkelig kan være skadelig. Har man ikke de rette klærne kan man raskt føle seg ekskludert av gjengen. Skjønnhetsidealene er noen helt andre i dag enn for tjue år siden. Tiden går fort. Barn begynner på skolen når de er fem eller seks år. Da skal de lære å lese. Den bekymringsløse barndommen blir kortere og kortere. Lekeplassene blir færre, og gruppepresset øker drastisk.
La barn være barn. La dem leke. Ikke gjør dem til miniatyrer av voksne. Barn er barn.
