- Diskriminering eller passivitet? - 31.05.2007
- Vil du være med til stranda ? - 08.02.2007
- Nordmenn på tur - 25.01.2007
Tarjei, Aleks og Harald. Tre helt alminnelige, men eventyrlysne nordmenn på tur. De har tatt noen måneder fri fra jobben for å utforske Sørøst-Asia. En varm novemberdag sitter de og spiser lunsj på Cargo Cafe i Hoi An. De nyter den fredelige og vietnamesiske atmosfæren denne lille landsbyen har å by på. Plutselig oppdager gutta en kjent sang som spilles over høytaleranlegget i cafeen. Ikke en hvilken som helst sang, men en norsk sang! Karpe Diem sin sommerhit ”Piano” spilles og de ansatte nynner til. ”Hva i alle dager?” tenker gutta. De er litt usikre på hva de skal tenke om at en norsk sommerhit spilles på en tilfeldig cafe i Hoi An, men overrasket er de.
Det finnes alltid en forklaring
Noen dager senere kommer jeg i prat med disse hyggelige nordmennene i Nha Trang, Vietnams desidert flotteste strand- og festby(mitt favorittsted i Vietnam, vel og merke)! I en samtale dukker det frem at gutta syntes det var helt surrealistisk å høre ”Piano” i Hoi An, og de hadde til og med skrevet en mail til sine kjære hjemme om hvor rart dette var. Det de ikke visste var at etter at jeg hadde tilbrakt nærmere tre måneder i Hoi An hadde jeg blitt godt kjent med de ansatte der, så jeg brant dem en CD med norsk musikk som en farvel-gave. Det var denne CDen de spilte når gutta den ene dagen satt på Cargo og spiste. Så enkel var dette å forklare! Likevel er det en morsom historie å fortelle.
Nordmenn på tur
For å gå tilbake til samtalen jeg hadde med gutta i Nha Trang. Når jeg er ute og reiser på lengre turer som dette, er generelt det jeg ser etter ikke andre turister, spesielt nordmenn. Ikke det at det er noe galt med nordmenn, altså, men jeg føler at jeg burde oppsøke det landet og det kulturen har å tilby – jeg mener, nordmenn er det massevis av hjemme, så vil jeg ha nordmenn blir jeg heller hjemme. Jeg tror ikke jeg har blitt venn med en nordmann utenfor Norge før. Ofte unngår jeg plasser hvor jeg vet det finnes mange turister, og oppsøker heller lokale steder med lokal befolkning. Selvfølgelig er det fint med avveksling når man bor lenge på et sted, som jeg har gjort i Hoi An.
Så jeg skal ikke komme her og dømme noen, fy meg – det er aldri pent! Men du skjønner sikkert hva jeg mener…
Det som fascinerer meg veldig er at når jeg er ute på tur, møter jeg ofte på andre nordmenn. Eller jeg hører nordmenn.
Hjemme i Norge blir vi ofte sett på som kalde, vanskelige å komme inn på, og reserverte. Hjemme er det slik at man så vidt gidder å snakke med andre vi tilfeldig møter på et utested eller på gaten.
Så fort vi krysser Norges grenser totalforandrer vi oss. Når vi er i et fremmed land og møter på andre nordmenn går vi ikke elegant forbi eller overser vedkommende, slik vi ville ha gjort hjemme. Istedenfor går vi rett bort til vedkommende og klapper personen på skulderen og blir bestevenner! Hva er det som gjør at vi blir slik?
Er det luften? Vannet vi drikker? Eller er det bare fordi vi rett og slett føler oss litt alene i et fremmed land og blir kjempe glade for å møte en likesinnet? Jeg kan tenke meg at det er en lett blanding av alle de tre sistnevnte. Ganske spesielt. Eller hva tror du?
Hva gjør man i en slik situasjon?
For de som ikke liker å bli bestevenner med andre ”likesinnede” – hva gjør man når en random nordmann kommer opp og stiller det grusomme spørsmålet: ”Er du norsk? Så kult, jeg er fra Bergen! Er du fra Oslo?”.
Gjør som min bestekompis, JR – lat som om du er fra et annet land eller bare unngå øyekontakt med vedkommende! De færreste kan forutsi at jeg snakker norsk, siden jeg har et asiatisk utseende, så for meg er det sjelden et problem. Tarjei, Aleks og Harald var venner med mine lokale venner i Nha Trang.
Det var slik jeg kom i kontakt med dem. Utrolig koselige gutter og jeg vet jeg har fått meg noen nye norske venner. En gang må være den første, og jeg er kjempeglad for å ha møtt guttene!
Klem fra norsk-vietnamesiske Chi
