- Minoritetskabalen i årets valg - 22.08.2007
- Med blikket rettet fremover - 21.02.2007
– Heldigvis finnes det en litt eksotisk butikk borti her, så jeg får tak i te med litt spennende smaker.
Elvis Chi Nwosu smiler og rekker meg en varm kopp med te som smaker av sitron og ingefær. Vi har akkurat satt oss ned ved arbeidspulten hans i overetasjen på Riverside ungdomshus. Like fort som han har satt seg ned er han igjen oppe av stolen og borte ved en av pc’ene som står langs ene veggen av rommet. Hele veggen består av store vinduer med utsikt ned mot Akerselva. Elvis har rettet oppmerksomheten sin mot en av ungdommene vi deler lokale med for øyeblikket. Han vil at Elvis skal hjelpe han med noe datatrøbbel.
Latteren er høy og praten går livlig mellom de unge som er benket foran hver sin pc i det lille rommet. Elvis ser unnskyldende på meg og ber de dempe seg litt. De følger lydig ordren, før de snart glemmer seg igjen.
Det er her på Riverside Elvis jobber til daglig. I fire år har han vært leder i Fagforbundet i Barne- og Familieetaten før han etter en omorganisering ble omplassert i bydelen Gamle Oslo. Å jobbe på Riverside kan se ut til å passe han perfekt. Elvis er nemlig brennende engasjert i ungdomsarbeid; og engasjementet for å styrke de unges tro på seg selv, det bruker han store deler av fritiden sin på.
-Det å vise ungdommer at det finnes muligheter styrker deres selvtillit. Det å tilhøre noe som er positivt kan skape en positiv kjedereaksjon.
Elvis blir ivrig når han snakker om noe som på fagspråket kalles resiliens, en metodikk han har satt i praksis blant annet gjennom prosjektet ”Young Immigrant TV”.
– Jeg setter resiliensmetodikken i praksis; man prøver å finne hvilke faktorer og aktiviteter som kan bidra til mestring, kreativitet, kontinuitet og fellesskap blant ulike ungdommer.
”Young Immigrant TV” ble en suksess i bydelen Gamle Oslo. Det var et tilbud til ungdommer med både norsk og etnisk minoritetsbakgrunn som vanket i sentrum om å komme sammen og samarbeide om å lage film. Med film som mestringsaktivitet lærte ungdommene å styrke sine sterke sider og dermed styrke selvtilliten sin.
Nå har Elvis tatt initiativet til å føre prosjektet videre til sin egen bydel, Holmlia.
I det hele tatt brenner Elvis for mye. Engasjementet hans i norske samfunnsforhold og politikk startet parallelt med at han lærte seg det norske språket. Han kom fra Nigeria til Norge for 15 år siden.
Hvordan klarte du så fort å sette deg inn i og forstå et annet lands kultur og samfunnsforhold?
– Jeg tror det kommer av at jeg vokste opp i en mangfoldsetting. Jeg kommer jo fra et land hvor det snakkes over 250 språk. Jeg vokste i en stor by opp på en stor gård der det var flere ulike folkegrupper. Så det med mangfold i oppveksten har vært en del av meg. Samtidig kommer jeg fra en familie som synes det var viktig å delta. Hvis man vil gjøre endringer så må man delta. Uansett hvor du befinner deg; hvis du oppdager noe som er urettferdig, så må du delta for å skape endring.
Elvis fortsetter smilende. -Jeg gikk gjennom karakterboken min med døtrene mine her om dagen, og da vi så at jeg fikk toppkarakter i samfunnskunnskap utbrøt datteren min: Åja, pappa, nå skjønner jeg!
Elvis ler godt. Er du positiv til utviklingen av det flerkulturelle Norge? -Absolutt. Jeg har sittet i Rådet for Innvandringsorganisasjoner i seks år. Jeg har vært engasjert i “OXLO extra large”, et tiltak som startet etter drapet på Benjamin, for å bidra til toleranse og for en fordomsfri by.
-Du kan si at Oslo har blitt en mangfoldby. Det er mange positive trekk. De fleste nordmenn har skjønt at innvandrere er en berikelse, spesielt i Oslo. Jeg synes absolutt at det går i riktig retning.
Har ting forandret seg mye i de årene du har bodd her? Åja! Enormt mye. Den største forskjellen her i Oslo må være dette med kultur og mangfold. En markant forskjell er at det i løpet av de siste ti årene har blitt et klassesamfunn. Du har de som har mye, og så har du de som ikke har så mye og lever på en platt linje. Det som ofte blir pakket inn som et innvandringsproblem, er ofte et klasseproblem. Hvor du bor i byen bestemmer ofte kvaliteten på offentlige tjenester; det har noe med inntektsnivå, utdanningsnivå og sosial bakgrunn å gjøre.
Elvis mener at med de utfordringene Oslo står overfor som en mangfoldsby, er det på tide å kaste Høyre- og Frp byrådet.
-Jeg synes at et parti som skal ha byrådsmakt i Oslo og mangler en mangfoldspolitikk, er byen ikke tjent med. Det er lett å love alt. Men lettvinte løsninger fungerer ikke alltid i praksis.
Så nå befinner Elvis seg på Arbeiderpartiets partiliste. -Riktignok langt nede, ler han. Elvis er opptatt av å få flere til å engasjere seg politisk. Han mener det er viktig at alle deltar i samfunnet. -I Holmlia Arbeiderparti har vi noe som kalles “møt borgerne”. Vi går fra dør til dør og spør folk hva de er opptatt av; hva de mener kan gjøre bydelen til et bedre sted å bo. Man må finne den riktige strategien til å engasjere dem. Jeg har lært at de fleste er opptatt av de samme tingene; det som samler oss.
Og gjennom tillitsvervet innenfor LO-systemet har Elvis kunnet bruke evnen til å påvirke.
Hva er det viktigste du har oppnådd som tillitsvalgt?
Elvis tenker seg om et lite øyeblikk. -Det jeg har oppnådd er å bidra til å utfordre de etablerte.
Igjen runger latteren hans. -Ja, det var store ord, ler han. – Jeg tror nok at jeg hvertfall har bidratt til å påvirke at mangfoldsperspektivet og at likeverdsperspektivet speiler; at fagforeningsbevegelsen også tar den delen seriøst.
Dine ambisjoner som politiker? – Min største ambisjon er å være med å bidra til et samfunn som behandler folk likt, på tross av av ulik bakgrunn, religiøs tilhørighet, seksuell legning; alle på lik linje. Et flerkulturelt samfunn kan ikke være flerkulturelt om man skal tro at ens egne normer og kultur er mer verdt enn det andre kommer med.
Det er på tide å avslutte intervjuet og Elvis blir med på å spasere en tur ute.
Vi kler på oss ytterklær og går ut i kulden. Begge hutrer litt mens vi beveger oss gjennom menneskemylderet utenfor. Men himmelen er fortsatt lys over Grønland.
