- Ombudet stanser utelivsdiskriminering - 08.03.2007
Det har vi muligheten til, det gjør vi og det skal vi fortsette med. For å kunne reagere i enkelttilfellene må vi vite hva som skjer på utestedene. Ombudet oppfordrer derfor alle leserne av Utrop til å kontakte oss når de opplever diskriminering på utestedene, slik at vi kan reagere.
Utrop peker på manglende sanksjoner mot utesteder som nekter gjester med minoritetsbakgrunn adgang, til tross for et klart forbud mot slik forskjellsbehandling i straffeloven § 349 a, og alkohollovens hjemmel til å trekke tilbake skjenkebevillingen ved gjentatte tilfeller av diskriminering i strid med straffeloven § 349 a.
Likestillings- og diskrimineringsombudet har en helt annen mulighet til å gripe inn overfor utesteder som avviser gjester på grunn av hudfarge eller etnisitet, enn politiet har. Diskrimineringslovens forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, gjelder på alle samfunnsområder, også i utelivsbransjen.
Ombudet tar i mot klager fra enkeltpersoner som opplever å bli avvist på et utested dersom de mener at årsaken er hudfarge eller etnisitet. Selv om ombudets uttalelser ikke er rettslig bindende, viser tidligere erfaringer at den som får en uttalelse mot seg, normalt retter seg etter den, og endrer sin praksis. Ombudet har også mulighet til å pålegge utestedet å stanse diskriminerende praksis gjennom hastevedtak, dersom man ikke kan vente på et vedtak fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan ilegge utesteder som ikke etterkommer pålegg fra ombudet eller nemnda, tvangsbøter inntil den diskriminerende praksisen opphører.
Ombudet kan også selv ta opp saker om diskriminering ved utesteder på grunnlag av tips fra publikum, eller på grunnlag av oppslag i mediene. En slik sak behandlet ombudet tidlig i 2006, hvor ombudet gjennom oppslag i media fikk kunnskap om et utested som rutinemessig utestengte polske gjestearbeidere fordi de var kjent for å komme i konflikt med andre gjester. Etter korrespondanse mellom utestedet og ombudet, gikk utestedet med på å endre rutinene sine.
En klagebehandling hos ombudet stiller ikke samme krav til bevis som en straffesak om utestengning etter straffeloven § 349 a. I tillegg må den ansvarlige ved utestedet dokumentere at det ikke er lagt vekt på hudfarge, etnisitet eller liknende, dersom det er grunn til å tro at dette var grunnen til at vedkommende ble avvist. Regelen om delt bevisbyrde innebærer at det skal være enklere å fastslå at avvisning av en person med minoritetsbakgrunn var ulovlig etter diskrimineringsloven, enn etter straffeloven.
Ombudet er helt enig i at avvisning på grunn av hudfarge og etnisitet må tas på alvor. I denne type saker kan ombudet nytte sin kompetanse til å fatte hastevedtak, eller sende saken til Likestillings- og diskrimineringsnemnda for å tvinge utestedet til å endre sin praksis. For å komme denne form for diskriminering til livs, er imidlertid ombudet avhengig av at de som utsettes for ulovlig utestengning ved et utested, klager på forholdet. Ombudet kan nås både pr telefon, oppmøte eller e-post, og en klage om avvisning ved et utested vil bli håndtert raskt.
