Del 1 av hovedrapporten, om det vitenskapelige grunnlaget, ble lagt fram i februar. Den konstaterer at klimaendringene så godt som sikkert er menneskeskapt, og at vi kan vente en global temperaturøkning på 1,8 til 4 grader dette hundreåret.
Delrapport 2 ble lagt fram i Brussel langfredag og tar for seg virkningene av klimaendringer på natur, mennesker og samfunn. Del 3, om mottiltak og tilpasning til klimaendringene, legges fram i mai. Til høsten kommer IPCC med en oppsummerende synteserapport av de tre delrapportene.
I delrapport 2 konstaterer IPCC at skadevirkningene av klimaendringer allerede er merkbare over det meste av jorda, og vi må være forberedt på omfattende endringer i tiårene som kommer, selv om utslippene reduseres.
Rapporten kom 25 minutter på overtid fredag, fordi stormaktene, spesielt Kina, Russland og Saudi-Arabia, hadde innvendinger mot formuleringer i det 21 sider lange dokumentet. Også USA skal ha protestert flere ganger under arbeidet.
For første gang dokumenterer forskerne sammenhengene mellom klimaendringene og episoder vi har opplevd i Europa. Hetebølgen i 2003 var ingen tilfeldighet, det er heller ikke den forlengede vekstsesongen i jordbruket eller isbreer som smelter, sier SFT-direktør Ellen Hambro.
«Rapporten viser at klimaendringene er urettferdige og nådeløse. Fattige i utviklingsland vil bli hardest rammet. Omfanget av sultkatastrofer vil øke. Flere millioner mennesker vil være sårbare for flom, spesielt i Asia. Antall dødsfall vil øke på grunn av hetebølger, stormer og tørke.» skriver Miljøverndepartementet i sin kommentar.
For meg er dette dramatiske konsekvenser som forsterker behovet for global handling, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.
Her er noen av konklusjonene til FNs klimapanel:
Klimaendringene har allerede gitt utslag i ekstremvær, tørke, is-smelting, og effekten av klimaendringene vil øke i fremtiden. Temperaturene vil øke, og ekstremvær vil bli hyppigere og kraftigere.
Klimaendringene vil få store helseeffekter. Vi får trolig flere dødsfall, sykdommer, og skader knyttet til hetebølger, flom, stormer, branner og tørke.
20 til 30 prosent av alle plante- og dyrearter står i fare for å forsvinne hvis temperaturen øker med mer enn 1,5 – 2,5 grader.
Matproduksjonen kan potensielt øke med en temperaturøkning opp til 3 prosent. Deretter vil det gå nedover fordi ulike nyttevekster ikke vil klare ytterligere temperaturøkning.
På lavere breddegrader, særlig i tropiske områder, vil matvareproduksjonen trolig minke selv ved små temperaturøkninger, særlig i tropiske områder. Det gir økt risiko for sult.
I polare områder reduseres tykkelsen på isen og utbredelse av isbreer. Opptiningen av bakken vil gå dypere i permafrostområder. Det betyr alvorlige endringer i naturlige økosystemer, med skadelig påvirkning på pattedyr og rovdyr høyt i næringskjeden.
Det vil også bli endringer i turiststrømmen. Middelhavslandene og Alpene vil få store temperaturendriger. Snøen vil forsvinne og med den turistene.
I rapporten hevdes det at det er barna som vil måtte støtet for kliamendringen og noen hevder at selv om tiltak iverksettes for å få ned Co2 utslipp så vil ikke det ha effekt de neste 10 årene,
Gjennomsnittstemperature vil øke med mellom 1,8 til 4,0 grader Celisus dette århundret
SFT og Miljøverndepartementet mener at reduksjonen av CO2-utslippene må bli mer sentralt i verdens politikk. SFT-direktøren etterlyser handling.
– De to første delene av klimapanelets hovedrapport tegner et entydig bilde av en verden i endring. Nå må vi fokusere på hvordan vi kan redusere de globale utslippene av klimagasser. Vi må også arbeide sammen med dem som trenger bistand i arbeidet med å tilpasse seg klimaendringene, sier Hambro i SFT.
– Det haster å få på plass nye avtaler som kan sikre tilstrekkelige reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser. Slike avtaler må omfatte både i-land og u-land, sier miljøvernminister Bjørnøy på sin side.
– Nå ville det være helt uakseptabelt å ikke handle, rapporten viser at dette er det mest alvorlige miljøproblemet verden har stått overfor, og at risikoen er stor for at vi kan gjøre ubotelig skade på blant annet verdens matproduksjon, sier statsminister Jens Stoltenberg til NTB.
Norge må ifølge statsministeren gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner her hjemme, for eksempel ved å sørge for rensing av gasskraftverket på Mongstad. Han vil også satse mer på vindmøller og bioenergi.
– Vi må gjennomføre et kvotesystem som gjør at industrien reduserer sine utslipp. Vi må legge om avgiftene i en mer miljøvennlig retning. I tillegg må vi gjøre mye for å redusere utslippene i utviklingsland som Kina, sier Stoltenberg, som nylig har vært på rundreise i landet.
.
