- Nye innvandringsregler og deres betydning - 18.11.2024
- Styrk din tilstedeværelse på nettet for digital vekst med one.com - 18.11.2024
- Hvorfor støtter vi Sofia Rana? - 16.11.2024
Debatten ble arrangert av MiFa (Minoriteter i Fokus i Akademia) og fant sted i strålende sommervær på universitetet i Oslo 3. mai. Foranledningen var forslaget fra studieleder ved Høyskolen i Oslo, Lars Gule, om niqabforbud på universiteter og høyskoler som også har fått tilslutning fra kunnskapsminister Øystein Djupedal.
Noor bærer ikke niqab til daglig. Det gjør heller ikke den andre kvinnen som deltok i stuntet mot forslaget til Gule. Noor understreket niqabens enkelhet, den krever lite når det gjelder kontakt og kommunikasjon med andre mennesker, nemlig øyekontakt.
– Det krever mye mer når du har på alt som forstyrrer; klær, sminke, gull og glitter. Hun refererte til debatten og påstanden om at det er ubehagelig for norske studenter å se en student i niqab. – Men, sa Noor, er det ikke ubehagelig og forstyrrende for en del norske studenter og forelesere når en kvinne kommer inn med kort skjørt, masse sminke og puppene opp i ansiktet? Er ikke det forstyrrende for forelesningen?
Ansiktet tildekket
Dette handlet ikke om innvandring, islamofobi eller George Bush, understreket Gule. Han var bare opptatt av å formidle sammenhengen mellom utdannelse og jobb. Han snakket om profesjonsetikk og realitetene i arbeidslivet og opplyste at ingen ennå hadde presentert et argument om at det er fullt forsvarlig å opptre som lærer i en skole i dag med ansiktet tildekket.
– Kan man praktisere som psykolog i Norge med ansiktet tildekket, kan man være sykepleier i Norge maskert? Kan man være førskolelærer i Norge maskert? Nei, sa Gule. Han ønsket seg et reglement og understreket at han ikke ropte på niqabforbud. Det var når en student med niqab møtte til eksamen på Høyskolen i Oslo, og en pensjonist var eksamensvakt og ikke visste hva som gjaldt at dette problemet oppsto. Da var det bedre å være føre var og på den måten også hindre forskjellsbehandling ved at ulike lærere hadde ulike holdninger, fortalte Gule.
Men det var ikke bare profesjonsutdanninger som psykologstudiet og medisinstudiet, Gule snakket om. Også på filosofistudiet må man forholde seg til medstudenter og lærere. Idealet er, ifølge Gule, en gjensidig og likeverdig relasjon.
Riktige virkemidler
Professor i psykologi, Fanny Duckert, var uenig med Gule. Hun trakk fram et viktig virkemiddel for psykologer, det hun kalte ”respektfull nysgjerrighet”. Det gjelder å velge virkemidler i forhold til den virkeligheten de møter.
– Det betyr at for eksempel i enkelte sammenhenger må psykologen til og med vurdere muligheten for å ta på seg niqab hvis dette er nødvendig for å nå fram til personer og miljøer som det ellers ikke ville vært mulig å kommunisere med.
Det viktigste verktøyet for en psykolog er vedkommende selv og en viktig del av utdannelsen går på bevisstgjøring om egen kommunikasjon og ikke minst den non-verbale kommunikasjon, ifølge Duckert. Hvilken effekt har ulike elementer som kroppsspråk, stemme, blikkontakt, berøring og klesdrakt?
Hun mente at niqab er en sterk barriere mot å bruke viktige deler av den non-verbale kommunikasjonen, men kunne ikke forstå at en niqab er mer dramatisk og krever andre typer virkemidler enn det de bruker når de er i dialog og interaksjon med studentene på Psykologisk Institutt. Andre ting virker minst like provoserende, som bittesmå miniskjørt og voldsomme utringninger. Til tross for at Gule forsikret om det motsatte – han fortalte at han hadde skrevet personlig brev til den franske statsministeren og bedt ham trekke tilbake lovforslaget om hijabforbud – handler dette om innvandring og stigmatisering av muslimer, mente de andre innlederne.
Polarisering
Nosizwe Baqwa fra Afrikansk Studentunion viste til det nylig framlagte integreringsbarometeret der det blant annet går fram at i 2006 svarte 83 prosent at de kunne tenke seg å stemme på et parti som mener man må stille større krav til innvandrere.
Hun understreket at Afrikansk Studentuinion ikke ønsket å promotere bruk av niqab på universitetet i Oslo eller andre steder fordi plagget etter deres mening har et kvinnediskriminerende aspekt. De vektlegger derimot friheten til å velge for de studenter som ønsker å bruke niqab som kulturelt, politisk eller religiøst uttrykk.
– Se hva som skjer i verden, det foregår en polarisering. Skaper vi ikke som medlemmer av et liksom åpent og inkluderende universitet også en polarisering ved et eventuelt forbud, spurte hun.
Også Muslimsk Studentsamfunn er imot niqabfornud. Det var ikke fordi de ikke hadde forståelse for at niqab vanskeliggjør en undervisningssituasjon, sa Bushra Ishaq. Men det var fordi de mener at niqab-saken er en prinsippsak.
– Det er ingen ved universitetet i Oslo som bærer niqab og heller ikke ved andre universiteter, så vidt jeg kjenner til. Saken er blitt problematisert uten at problemet er til stede. Man prøver å framstille muslimske studenter på en feil måte. Som om muslimske kvinner ikke vet bedre, som at vi i møtet med det norske samfunnet ikke vet at vi skal kle oss ordentlig.
Å snu situasjonen på hodet
Mariette Lobo fortalte at Likestillings- og diskrimineringsombudet stilte seg svært undrende til denne saken og viste til at det ikke er reist en debatt av kvinnene selv, den er ikke knyttet til konkrete enkeltsaker. Det er tvertimot en debatt som er tvunget fram på majoritetens premisser. Hun viste til en sak fra Bergen kommune der det ble bedt om en avklaring om hvorvidt hijab burde forbys i skolen.
– I samme sak sier forøvrig kommunen selv at i de tilfeller der eleven har gått med hijab på skolen, så har hver skole sammen med foreldre og elever funnet praktiske løsninger på saken. Lobo godtok ikke Gules argumentasjon om at niqab hindrer dialog i en undervisningssituasjon. Hun hadde heller ikke mye pent å si om Gules påstand om at niqab utestenger fra arbeidslivet.
– I så fall kunne bare ombudet ha lagt seg ned. Det er å snu situasjonen på hodet. Det er å si at samfunnet diskriminerer, og da kan vi ikke gjøre noe med det. Er det samfunnet som skal gjøres inkluderende eller er det individet som skal innfinne seg med ekskludering og diskriminering. Skal vi si til en rullestolbruker at han skal holde seg unna arbeidslivet?
Fiendebilde vanlig i krig
Gules og Djupedals utspill fungerer som en del av den generelle muslimhetsen i Norge, sa Ingrid Baltzersen, nestleder i partiet Rødt. Som flere av de andre innlederne mente hun at dette var en oppkonstruert debatt.
– For meg handler dette om flere ting. Det handler først og fremst om stigmatisering av muslimer, det handler om religionsfrihet, rett til utdanning og en tro på at alt kan løses ved forbud.
– Først om stigmatisering av muslimer. Norge er i krig mot muslimske land. Våre soldater er i Afghanistan, og vi driver opplæring av irakiske quislingsoldater. Å skape et fiendebilde og behandle fienden som en fremmed er helt vanlig i krig. Det fiendebildet rammer også norske muslimer. Mange muslimer er redd for at et forbud mot niqab er første skritt på veien også mot et hijab-forbud, understreket Baltzersen. Og selv om Gule hevdet det motsatte, hadde hun forståelse for denne redselen og viste til forslaget om hijab-forbud i bergensskolen.
