– Dette er et stort og dyptgående resultat. Dette er den mest spennende geologiske forskningen siden krigen. Resultatene oppfyller de våteste drømmer en forsker kan ha, sier professor Bjørn Jamtveit på PGP-senteret på Fysisk institutt på Universitetet i Oslo.
I et hovedoppslag i det anerkjente vitenskapelige og prestisjetunge tidsskriftet Nature offentliggjør forskere fra PGP-senteret en helt ny teori om hvordan vulkansk aktivitet med stor sannsynlighet kan ha ført til masseutryddelse av dyr og planter.
Den nye teorien gjør det mulig å forstå globale klimaendringer. Klimagasser dannes ved at glødende lava varmer opp karbonrike bergarter. Derpå har store gasseksplosjoner ført drivhusgassene ut i atmosfæren.
Jubel
Forsker Henrik Svendsen i fjerde etasje i vestfløyen i fysikkbygget er en av hovedmennene bak oppslaget. Selv om han hevder at han tar førstesideoppslaget i Nature med fatning, har han latt tyngdekraftloven fare for en dag.
– Dette er det største som har skjedd meg. Når ting roer seg, vil jeg nok sveve litt. I løpet av dagen har det vært mange presseoppslag. Vi var på radioen i dag tidlig.
Daily Telegraph har nettopp ringt. Men vi er mest spente på kommentarer fra andre forskere i verden, sier han sindig. Sammen med forsker Sverre Planke er han hovedbidragsyter til teorien som kan gi resten av verden en helt ny forståelse for hvordan drivhusgasser påvirker klimaet.
– Vi visste at artikkelen kom på trykk. Men at det ble hovedoppslaget var en overraskelse. Vi har aldri vært i nærheten av dette. Vi har fått toppoppslaget. Det er jo det man håper på. Kall meg gjerne Plankenstein, sier forsker Sverre Planke. Han sier at analysen deres med 99 prosent sikkerhet kan forklare klimaendringer og massedød.
Ingen fare
Selv om alvorlige vulkanske utbrudd skjer hvert 30 millioner år, kan Sverre Planke berolige at det ikke er grunn til noen dommedagsprofetier.
– Jeg kan garantere at slikt ikke skjer i vår tid. Det er i hvert fall uendelig lite sannsynlig, men vi kan få mindre klimaendringer på grunn av et stort vulkanutbrudd.
Selv om oppslaget i Nature er det største som har skjedd forskerne så langt, står neste høydepunkt for tur allerede til høsten. Da skal forskerne i Fysikkbygningen til Sibir for å se på konsekvensene av et voldsomt vulkanutbrudd for 250 millioner år siden. Da veltet en stor mengde svovelsyre og andre giftige gasser ut fra jordskorpen.
– Det var en kjempehendelse. Det ble massedød. 70 prosent av artene døde ut, sier Sverre Planke.
Enkelte av utslippene fra de store vulkanene har vært like store som om alle kjente forekomster av olje, gass og kull ble brent opp på en gang.
Utenfor Nordland
I oppslaget i Nature beskriver forskerne også et stort vulkansk kompleks på størrelse med Portugal i Norskehavet utenfor Nordland. Forskerne har kartlagt hundrevis av store eksplosjonskratere som ble dannet for 55 millioner år siden.
– Dette var starten på en periode med global temperaturøkning på fem til ti grader som varte i 200 000 år, forklarer Henrik Svensen.
Uten samarbeid med næringslivet hadde Universitetet aldri kommet i mål.
– Vi har fått alle dataene om mønstre i havbunnen fra næringslivet. Vi hadde aldri hatt råd til disse dataene uten samarbeidet med petroleumsindustrien. Hovedmålet for oss i PGP er å forstå hvordan jordens mønstre skapes. Forstår vi hvordan vulkaner og drivhusgasser påvirker klimaet, kan vi også si noe om fremtiden, slår Bjørn Jamtveit fast.
