- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Svein-Erik Håkonsen, alias DJ Prinzen Paulista, har siden høsten 2006 brakt en stadig mer populær sjanger til norske ører. Utrop fikk tak i ildsjelen bak Balkan Beat før han skulle lede konsertkveld sammen med fanfaregruppen Süperstar Orkestar.
Utrop: Hvorfor Balkan Beat? Kan du si litt mer om konseptet?
Håkonsen: Oppstarten var i 2006, hvor det opprinnelig skulle være plass til andre sjangere, som bl.a. afro, karibisk og arabisk. Så viste det seg at Balkan-musikken var mest populær blant de som kom på festene, vi tok hensyn til dette, og har siden den gang kun balkansjangeren på menyen.
Vi har som mål at dette skal være en ordentlig shabby bygdefest midt i tjukkeste Oslogryta, gjerne en litt ironisk og uhøytidelig greie, hvor selv den mest skeptiske ”veggpryd” kaster seg ut på dansegulvet. Aldersspredningen er fra hele 18-70 og vi har som målsetning at festene skal ha en fordeling på 50-50 på folk fra eks-Jugoslavia og andre.
Utrop: Haugesunder av fødsel, og balkanisator som yrke og livsstil. Hva fikk deg til å bli interessert i sjangeren?
Håkonsen: Egentlig var dette litt tilfeldig. Jeg hadde holdt på som DJ en del år før jeg fikk tak i noen vinylplater, bl.a med Süperstar Orkestar. At jeg fikk meg serbisk kjæreste og fulgte hennes musikksmak bidro naturligvis. Jeg har vært på Guca-festivalen i Serbia en gang og ble så enda mer ”hekta”. Her kommer 600 000 besøkende fra hele verden for å høre på fanfaremusikken.
Utrop: Likheter og forskjeller mellom norsk og balkansk musikk?
Håkonsen: Trommen er jo urnorsk. Men messing- og korpsmusikken og stilen er fullstendig forskjellig. Noe som jeg synes er kjempegøy når det gjelder balkansk musikk er at den har en altoverskyggende kompromissløshet i seg som ikke finnes i så mange andre sjangere. Enten så liker du det, eller så skyr du unna det som pesten.
Utrop: Hva er det som gjør at balkansjangeren har blitt trendy nå?
Håkonsen: Først og fremst en interesse for det som er annerledes og eksotisk. Veldig mange av fanfarebandene er jo kjent i Skandinavia og f. eks Tyskland, Sveits og Østerrike. Særlig har folk som DJ Shantel spredd musikken ut til folket. Han blander folkerytmene ispedd elektronika og vanlige trance- og dancelåter. Et godt eksempel er soundtracket han laget til filmen Borat.
Utrop: Og hva med finansieringen?
Så langt har vi ikke fått de helt store midlene, men litt fra ulike kulturtilskudd, så Balkan Beat går mest på pur idealisme. Lokaler skal betales for, og gjestende band skal også få sitt. For å si det slik; jeg og alle de andre som holder på med prosjektet blir ikke rike på cash, men på kultur og opplevelser.
Utrop: Hva for slags møteplass er Balkan Beat?
Håkonsen: Her kommer folk fra alle lag, meningen er at alle skal være velkomne – unntatt bråkmakere. Jeg er veldig fornøyd at Balkan Beat har blitt en forsonende fest for folk fra Balkan-miljøene her i Oslo, siden alle fra eks-Jugoslavia har hver sin egen nattklubb her i byen.
Spesielt kult å se at f.eks serbere, bosniere og kosovoalbanere, folkegrupper som har kriget og vært preget av bitterhet, kan komme på festkveldene våre, ta seg en eller flere øl, danse og ha det morsomt sammen. Vi har også mange nordmenn med varierende tilknytning til balkansk kultur som kommer til oss. Kommer du for å bråke, kan du gå et annet sted, men hvis du kommer hit for å hoppe, sprelle eller danse, så er du velkommen. Om du kan rytmene er likegyldig; det jeg og alle som er involvert ønsker, er at folk skal kose seg.
