- Egentlig - 16.10.2008
- Al-Shabaab er en terrororganisasjon - 19.03.2008
- Bakvendtland - 06.03.2008
«Kreft og menn» har vært en del av Kreftforeningens informasjonssatsing de siste ukene. I Norge er menn med innvandrerbakgrunn som har passert 40 år mer utsatt for kreft enn jevnaldrende etniske nordmenn.
– Vi snakker om en befolkningsgruppe som allerede er overrepresentert når det gjelder diabetes og hjerte- og karssykdommer. Vi har sett at det for eksempel i USA ble registrert en økning av brystkreft blant innvandrerkvinner. Det samme har vi sett i Storbritannia når det gjelder munnkreft hos menn med innvandrerbakgrunn, sier rådgiver i Kreftforeningen Twinkle Dawes.
Indiske Dawes ledet for noen uker siden Kreftforeningens temakveld på Grønland. Målet til Kreftforeningen var å snakke om en til tider tabusykdom i en av de mest innvandrerrike strøkene i Oslo.
– Vi vet at det er en del kreft blant innvandrere, men vi har ikke konkrete tall på det ennå. Det er mange som ikke liker å snakke om kreft. Noen er redde. I enkelte tilfeller kan sykdommen ødelegge for barnas ekteskapsmuligheter. Likevel sa minst en tredjedel av de som møtte opp på Grønland at de var røykere, kommenterer Dawes.
Kreftforeningen tror på at å informere innvandrerne om konsekvensene av endringer i deres livstil og spisevaner etter at de kom til Norge, kan ha en positiv virkning i deres framtidige helsetilstand.
-Det er nok andregenerasjons innvandrere som kommer til å merke disse livstilendringene. Likevel vil vi insistere på at 50% prosent av kreftilfellene kan forebygges med noen enkle grep i hverdagen, sier Dawes.
Helse, utdanning og økonomi
Matvaner, en livsstil med lite mosjon, bruk av tobakk, overvekt og genetisk tilbøyelighet til visse sykdommer gjør at mange innvandrere har høyere risiko for å få kreft.
Lavt utdanningsnivå og sosioøkonomisk status gjør heller ikke ting lettere.
– Mange sykdommer henger sammen med sosioøkonomisk status, for eksempel med inntekt og utdanningsnivå. Denne sammenhengen gjør at så lenge innvandrergruppene sliter med å komme inn i velstandsveksten som samfunnet forøvrig nyter godt av, må vi være oppmerksomme på konsekvensene dette kan ha for helsen, sier legen Arild Aambø.
Aambø er fungerende leder i Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). Han jobbet også som dalig leder på Primærmedisinsk verksted på Grønland i ti år, der han fikk god innsikt i innvandrernes helseproblemer.
Aambø tror tror også på at informasjon om risikofaktorene er en måte å forebygge forekomsten av kreft hos innvandrerne.
– Det er en del livstilsfaktorer som påvirker forekomsten av kreft. Og det finnes også genetiske faktorer. Men minst like viktig å informere om er symptomene pasientene kan utvikle – faresignalene – , slik at de kan oppsøke hjelp i god tid. Det lurt å vite når du bør oppsøke legen, sier Aambø.
På tide å komme inn på bannen
Likevel mener legen at det er en utfordring at det generelle kunnskapsnivået om kroppen og sykdommer viser seg å være lavere hos innvandrere enn hos etniske nordmenn.
– Jeg har jeg inntrykk av dette i Norge har det stått høyere på prioriteringslista enn i mange andre land, der befolkningen av forskjellige årsaker er mer opptatt av andre ting, sier Aambø.
Gjennom Kreftforeningens innsats oppfordres innvandrerne til å være mer delaktige i forebyggingen av kreft. Det gir dem også muligheten til å påvirke sin egen behandling dersom de skulle bli rammet av for eksempel kreft, mener NAKMI-lederen.
– Når det gjelder instanser som Kreftforeningen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, er det slik at disse er i stand til å påvirke behandlingstilbudet som gis på sykehusene. Disse organisasjonene gir helsevesenet viktige tilbakemeldinger om hvordan systemet fungerer, om hvordan helsevesenet kan forbedre sitt tilbud. Innvandrere er blitt flinke til å hevde seg på den politiske arenaen for eksempel, men foreløpig ser det ut som om de er ganske fraværende i organisasjoner som har reell påvirkningsmulighet på helsevesenet, sier Aambø.
