- Eksepsjonell pianist med usedvanlig bakgrunn - 17.04.2008
- Manuela – en ærlig jurist - 21.02.2008
- Statistisk sett norsk - 01.02.2008
I lille Norge hvor sensasjonshungrige medier driver heksejakter som fra tid til annen får store konsekvenser for enkeltpersoner, regjeringer og andre institusjoner, har denne gangen rammet Norges første og ikke minst kvinnelige statsråd med synlig innvandrerbakgrunn.
Det er ingen tvil om at opposisjonen og særlig Frp har vært på hugget ”for å ta den nå avgåtte statsråden” fra dag en. Journalistenes, medieanalytikeres og kommentatorenes egen behov for å bevise lesere om at de ikke er ”sosialister og kulturrelativister” ser ut til å være en annen faktor som førte til at statsråden måtte forlate sin post.
Det oppleves som en sorg og stort tap at denne kompetente, dyktige og ambisiøse kvinnen har fått denne behandlingen hun nå har fått. Opplevelsen sitter hos de av oss som endelig så utnevnelsen av statsråden som et viktig skritt i et samfunn hvor minoriteter blir en naturlig del av det norske samfunnet.
Kjære avtroppende statsråd,
Jeg er ikke i ditt ”kvinnelige nettverk”, er ikke din nabo, og heller ikke din venninne, men jeg føler med deg når du nå har blitt utsatt for denne grove nasjonaldugnaden dette var for å fjerne deg fra regjeringen. For det er det dette har vært.
I lille Norge med sine litt over 4,5 mill. innbyggere hvor de aller fleste kjenner hverandre på en eller en annen måte. Hvor de aller fleste stillingene aldri blir utlyst. Hvor du nærmest kan finne en bekjent, venn eller en venn av en venn hvor enn du er. Hvor det meste går på bekjentskap og kontakter blir den indre sirkelen svært så lukket. Da gjelder det å ikke komme her og tro at du er noe. Det er bare slik det er her.
Det er slik at kjønnsperspektivet i denne saken har vært fraværende. Jeg stiller meg dette spørsmålet, hadde saken fått samme utfall om du hadde vært en hvit mann i 50 årene? Hadde de som mediene og noen opposisjonspartier kaller for dine ”venninner” og ”nettverk” opptrådt på samme måte hvis dere alle hadde vært menn?
Å være sin profesjon lojal burde være allmennkjent. Dette er jo gjennomgående tema nå leger gang på gang beviser at de ser verden med sine legebriller, psykologer med sine egne profesjonsbriller, politiet med sine lov og ordensbriller o.s.v. Da skulle det jo være helt naturlig at du som statsråd med din juridiske forankringer ser verden med dine jussbriller. Og derfor foretrekker du en med samme bakgrunn når en posisjon som du tydeligvis har satt svært så høyt måtte besettes av en med den samme bakgrunnen.
Du har blitt kritisert og jaktet på av enfoldighetsbransjen selv, hvor mange ikke bare er venner men også gift eller samboere med hverandre, nemlig mediebransjen.
Det er bare så sørgelig at du har vært så åpen og ærlig, for det er det du har vært. Hadde du ikke vært det. Hadde du ikke vært en dyktig jurist og arbeidskvinne, hadde du hintet og antydet overfor andre og gjerne beslutningstakere fremfor å involvere deg selv direkte. Du hadde stilt deg bak kullissene og latt andre tro at det var deres avgjørelse og meninger og ikke dine egen og likevel nådd målet ditt. Slik det bør gjøres i Norge. Du hadde da brukt de samme kodene som dette lukkede systemet krever av deltakerne. Nemlig den norske jantelovens magi.
