- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
Minoritetsstudenter drømmer om hvit uniform. Gjennom flere år har medisinstudiet og farmasiutdanningen tiltrukket seg mange fra denne gruppen. Fremdeles holder utdanningene stand som noen av de mest ettertraktede blant studenter med minoritetsbakgrunn.
Sterkt til stede
Minoritetsstudentene er overrepresentert på medisinstudiet. For to og et halvt år siden studerte 2,2 prosent av alle studenter i aldersgruppen 19-24 år til å bli lege. Av disse hadde imidlertid hele 8,3 prosent ikke-vestlig bakgrunn.
Og utviklingen ser ut til å holde seg. Tall fra universitetet i Oslo viser at det odontologiske og det medisinske fakultet er de to fakultetene med høyest andel minoritetsstudenter.
Selvrealisering
Bushra Ishaq (22) studerer medisin på tredje året. Etter videregående var planen å bli kjemiker og hun begynte på kjemi på Blindern. Men etter en stund merket hun at lidenskapen ikke var der, selv om hun fikk toppkarakterer. Ishaq innså at hun ønsket å jobbe med mennesker, og bestemte seg for å se om medisinstudiet kunne være noe for henne.
– Som praktiserende muslim har jeg en selvrealiseringsdrøm som, med hensyn til mitt syn på nestekjærlighet, også inkluderer menneskeheten. Som lege kan man vise omsorg, hjelpe andre og samtidig gjøre et samfunnsnyttig arbeid på tvers av landegrensene.
God følelse
Kombinasjonen av pasientkontakt og klinisk undervisning overbeviste etter hvert 22-åringen om at hun hadde foretatt et riktig yrkesvalg. Omgangen med pasienter gjør henne også mer takknemlig overfor Gud.
– Det beste er at opplevelsene til hver enkelt pasient får meg til å reflektere over livet og gjør meg mer takknemlig overfor Gud, for alt jeg er velsignet med. Det gir meg glede og motivasjon i forhold til studiet. Jeg håper jeg vil beholde evnen til ettertanke videre i karrièren, sier Ishaq.
Forventninger
– Hvorfor ønsker så mange studenter med minoritetsbakgrunn å bli lege?
– For noen handler det om forventningene fra foreldre og andre, og markere seg som gode samfunnsborgere. De ønsker å være en motsats til mediebildet som er skapt av jenter som undertrykte og minoritetsungdommer som kriminelle, svarer hun.
Statusyrke
Ishaq tror legeyrket har enda høyere status i minoritetsmiljøer enn i etnisk norske miljøer, men hun har selv aldri har opplevd press fra foreldrene om hva hun skulle bli.
– Jeg har vært heldig med foreldrene mine. De har alltid gitt meg rom til å ta selvstendige valg. Jeg har blitt oppdratt til at det er greit å gjøre feil og lære av feilene. For meg er det å være et godt menneske, som oppfyller mitt moralske ansvar overfor mennesker og naturen, det viktigste i livet, ikke status og lønn.
Min far har alltid sagt at han heller vil ha en dydig datter fremfor en vellykket lege, selv om en kombinasjon ville være det beste, forteller medisinstudenten, som håper å kunne bidra til den globale helsen.
Trangt nåløye
Det er et trangt nåløye som må passeres for å kunne studere til å bli lege i Norge. Det kreves nesten bare toppkarakterer fra videregående for å komme inn. Noen reiser til Polen og Ungarn for å oppfylle omverdenens og etter hvert deres egne forventninger og mål om å bli lege, fordi de ikke har gode nok karakterer til å komme inn på medisinutdanningen her i landet.
Bushra Ishaq ser med bekymring på utviklingen.
– Folk presses til å bli lege uten at de brenner for det. Dersom man ikke har et personlig engasjement i forhold til studiet og er tilfreds med fagfeltet, vil man heller ikke gjøre en god jobb, påpeker hun.
Får frysninger
En del pakistanske leger ønsker å bli kalt doktor også privat. Bushra Ishaq kunne aldri tenkt seg det, og får frysninger på ryggen bare ved tanken på og skulle bli hetende doktor Bushra privat. Yrkestittelen mener hun tilhører arbeidsplassen.
– Det er skremmende å ha et så dårlig selvbilde at noen ønsker å bli kalt doktor. For praktiserende muslimer er det umoralsk å markere seg og vise seg uten å ha en dypere mening. Ingen handling er god uten at intensjonen bak handlingen også er god, sier hun.
Nesten halvparten
Dersom du har inntrykk av at det ofte er personer med innvandrerbakgrunn som tar imot resepter eller deler ut medisiner på apoteket, har du rett. I 2005 utgjorde minoritetsstudentene mer enn en 20 prosent av studentmassen ved den denne fagretningen.
Ved Høgskolen i Oslo, som er den høgskolen i landet med høyest andel minoritetsstudenter, har oppslutningen om farmasiutdanningen økt de siste årene. For inneværende skoleår har hele 42 prosent av de til sammen drøyt 150 studentene ved bachelorstudiet innvandrerbakgrunn. Det er en økning på to prosent fra foregående studieår.
Mange vietnamesere
Apotekfaget er særlig populært blant vietnamesere. Viet Tran (19) er en av dem.
– Jeg valgte farmasi fordi jeg syntes det virket interessant å lære om legemiddel. Som reseptar kan man dessuten både jobbe med legemidler og mennesker. Man får mulighet til å arbeide med noe annet enn bare pasienter, sier 19-åringen, som helst vil jobbe på sykehusapotek når hun er ferdig utdannet.
Kultur forklarer
Mesut Kula (22) går også første året på farmasi. Han tror kultur er en av forklaringene på hvorfor helsefag er så populære blant minoritetsstudenter.
– Det finnes kulturer som verdsetter det å hjelpe folk høyere enn andre kulturer. I noen tilfeller kan det også handle om press fra familien, sier 22-åringen som har tyrkiske foreldre, men er født i Norge. For ham var det tilfeldigheter som gjorde at han i dag utdanner seg til apoteker.
